– Mens det sto på som verst, sa jeg til jordmor at jeg ikke visste om jeg klarte å holde ut

Kine Pedersen er én av 500 gravide i Norge som årlig rammes av den alvorlige og i verste fall dødelige sykdommen hyperemesis gravidarum, ekstrem svangerskapskvalme. For sju uker siden fødte hun sitt andre barn, etter et svangerskap med ekstrem kvalme.

Brekninger, kvalme og oppkast opp mot 30 ganger daglig er vanlige symptomer. De første 25 ukene spiste Kine svært lite, og vekta raste ned. Hun var også bekymret for om barnet i magen fikk nok næring

– Det var grusomt. Mens det sto på som verst, sa jeg til jordmor at jeg ikke visste om jeg klarte å holde ut.

Hasteinnlagt på sykehus

Kine ble etter hvert så dehydrert at hun måtte legges inn ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Der fikk hun næring intravenøst kombinert med det kvalmestillende medikamentet Zofran.

Etter tre uker fikk hun komme hjem, men i to måneder til måtte hun ha Zofran for å klare å holde hodet over vannet.

– Istedenfor å kaste opp 30 ganger om dagen, var jeg nå ned i under ti.

Satt igjen med 5000 i utgifter

Mens Kine Pedersen var innlagt på UNN ble alt av behandling dekket av det offentlige. Da hun flyttet hjem måtte hun betale medisiner, vitaminer og intravenøs væsketilførsel selv.

Etter to måneder var Kines utgifter kommet opp i 5000 kroner.

Etter en regelendring ved nyttår må alle søknader fra lege om dekning av legemidler ved kvalme gå gjennom blå resept-ordningen.

Mens utgiftene tidligere ble refundert automatisk, må legen nå dokumentere at behovet varer mer enn tre måneder og at andre kvalmestillende medikamenter er utprøvd uten effekt.

Søknaden blir så vurdert av en farmasøyt i Helfo.

Av dem som har søkt så langt i år har 20 fått avslag, mens bare fire har fått innvilget støtte.

Begrunnelse for avslagene er at legemiddelet det var søkt om ikke hadde vitenskapelig dokumentasjon for effekt ved svangerskapskvalme.

– Legen min på UNN søkte Helfo. Det tok ni uker å behandle søknaden. Da svaret endelig kom, fikk jeg avslag, både for intravenøs væsketilførsel og Zofran.

Etter å ha klaget videre fikk Pedersen dekket utgiftene til den intravenøse behandlingen, men klagen om å få dekket Zofran er fortsatt til behandling.

– Det er jo ikke en evigvarende behandling. Det er fortvilende at gravide skal måtte vurdere om de har råd til behandling, sier Pedersen.

Føler seg oversett av helsevesenet

Hvert år blir 500 kvinner innlagt på sykehus med alvorlig svangerskapskvalme.

– De blir uttørket og får forstyrrelser i saltbalansen, er underernært og feilernært. Dersom kvinnen ikke får god behandling kan hun selv bli alvorlig syk og barnet har økt risiko for å bli født for tidlig og med for lav vekt, sier overlege og professor ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, Jone Trovik.

Denne pasientgruppen føler seg ofte lite verdsatt av helsevesenet.

– De skifter fastlege og jordmor fordi de føler at de ikke blir tatt på alvor. Dette kan utløse en stressreaksjon, som kommer på toppen av sykdommen, sier Trovik.

• Les også: App skal hjelpe mot morgenkvalme

– Noen vurderer å avbryte svangerskapet

I tillegg til helseproblemene sykdommen medfører, er økonomien også en ekstra belastning for de gravide, sier Ragnhild Sageng i organisasjonen Hypermesis gravidarum Norge.

– For kvinner som har behov for kvalmestillende medikamenter i 4–8 måneder kan det bli svært kostbart. Det kan da koste 25–250 kroner per dag for Zofran.

Ifølge Sageng er dette en kostnad de fleste førstegangsgravide ikke kan forutse eller planlegge for.

– Mange orker ikke et nytt svangerskap uansett på grunn av den tøffe sykdommen, men tilleggsutfordringer som økonomisk usikkerhet vil kunne føre til at kvinner som egentlig ønsker flere barn ikke vil planlegge nytt svangerskap, frykter hun.

Kine Pedersen følger med på Facebook-gruppa Hypermesis Norge, og her diskuteres konsekvensene av de nye reglene.

– Jeg har sett kvinner på Facebook-gruppa som har skrevet at de ikke har råd til å ta medisin. Noen vurderer å avbryte svangerskapet. Det kan jeg forstå, sier hun.

Helseminister: – Informasjonen er for dårlig

Helseminister Bent Høie (H) mener forskriftsordningen vil gjøre det enklere og gi bedre dekning for denne typen legemidler.

– Gravide kvinner med svangerskapskvalme skal få hjelp til dette. Endringen som er gjort skal gi raskere dekning enn det som var tilfelle i den gamle ordningen, sier Høie.

Men akkurat når det gjelder Zofran, så finnes det ikke tilstrekkelig dokumentert effekt, sier helseministeren og dermed vil ikke utgifter til dette medikamentet bli refundert.

– Men det er flere andre legemidler man kan få dekning for gjennom blåreseptordningen.

– Men mange sier kvinner som rammes av svangerskapskvalme opplever at Zofran gir best effekt?

– Det er viktig at de legemidlene vi gir offentlig støtte har en dokumentert effekt og at vi har vurdert konsekvensen av legemiddelet.

Høie mener derfor det må gis bedre informasjon om alternativene som finnes.

– Det er for lite informasjon om mulighetene de syke kvinnene har, og at det finnes flere legemidler som man kan få dekt gjennom den nye forskriften.

Han forteller at veldig få kvinner har søkt på dekning av andre medikamenter enn Zofran.

– Når er så mange har søkt på dekning av Zofran og veldig få som har søkt om dekning av de medikamentene de kan få dekning for, da er det tydelig at det er behov for bedre informasjon, konkluderer Høie.

– Ikke helt korrekt

Overlege Jone Trovik ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus mener Høies fremstillingene av saken ikke er helt korrekt. Ifølge henne er det ikke så mange alternativer til Zofran.

– I Norge har vi ikke godkjent ett eneste medikament til bruk spesifikt mot kvalme i svangerskap. Det er da feil å si at kvinner nå kan få det på blå resept. Det er norske legemiddelmyndigheters ansvar å godkjenne medikamenter. Hvorfor har de ikke gjort dette, spør hun.

At det finnes andre medikamenter enn Zofran som kan lindre kvalmen, betyr ikke at disse er tilstrekkelig for de kvinnene som rammes, mener Trovik.

– De andre og billigere medikamentene er førstehåndspreparater, det er det pasienten vil få først. Men for det store flertallet kvinner som er så syke at de må legges inn på sykehus, er ikke disse medikamentene tilstrekkelig. Da er det sånn at vi står igjen med Zofran, sier Trovik som forteller at 60 prosent av kvinnene som er innlagt med svangerskapskvalme på Haukeland får Zofran.

– Dette medikamentet er utprøvd og det finnes internasjonale studier på at det har effekt på svangerskapskvalme, men det er altså ikke spesifikt godkjent til dette bruket i Norge.

– Hvorfor ikke det, tror du?

– Ofte er man forsiktige med å gi medisiner til gravide fordi man er redd for skader på fosteret, men hva er alternativet? En god del av disse kvinnene kan velge å ta abort dersom de ikke får god nok behandling, og det er i alle fall dødelig for fosteret. Vi har studier som viser at kvinner som ikke får Zofran, har større risiko for å velge å ta abort.

De studiene som er gjort på Zofran viser at dersom det er noen risiko for skade på fosteret ved bruk under svangerskap, så er den liten, ifølge Trovik.

Hun er ikke enig i at manglene på informasjon er problemet, slik Høie mener.

– Disse kvinnene som bruker Zofran har helt sikkert prøvd alt annet også. De som trenger Zofran er veldig syke og burde helt klart få dekket behandlingen.

– Svangerskapsomsorg skal være gratis

Arbeiderpartiet har tatt opp spørsmålet i spørretimen på Stortinget tidligere, og vil gjøre det igjen.

De mener konsekvensen av regelendringen ikke er ikke forenelig med prinsippet om at svangerskapsomsorgen i Norge skal være gratis.

– Det er alvorlig at man skal spare noen få usle kroner på et fåtall kvinner som er i en svært sårbar situasjon. De får en betydelig ekstraregning fordi de ikke får støtte til nødvendige medisiner som de trenger. Det bryter med prinsippet om gratis svangerskapsomsorg i Norge, sier stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen.