NRK Meny
Normal

– Mennesket er i ferd med å forårsake klodens sjette masseutryddelse

Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. – Det kan få store konsekvenser for oss mennesker, sier professor ved NTNU.

På bunnen av Saltstraumen

Korallene er en viktig del av økosystemet. På bunnen av Saltstraumen lever korallene godt, men på verdensbasis slås det alarm.

Foto: Lill Haugen

– Når vi snakker om en masseutryddelse, så snakker vi om at størsteparten av artsmangfoldet innenfor mange dyre- og plantegrupper blir utryddet på omtrent samme tid.

Professor Hans K. Stenøien ved NTNU står sammen med direktør Ivar Myklebust ved Artsdatabanken bak en kronikk som ble publisert på forskning.no. Der varsler de om en stor endring som allerede er i gang.

– Tidligere har tapet av ulike organismegrupper skjedd veldig raskt. Man ser at tap av biologisk mangfold skjer i samme tempo i dag som man har sett tidligere i historisk tid, sier Stenøien til NRK.

Menneskene største trusselen for utrydning

Professor Hans K. Stenøien

Professor Hans K. Stenøien.

Foto: NTNU

Livet på jorda har gjennomgått fem masseutryddelser siden det oppstod for tre og en halv milliarder år siden, og naturkrefter har stått bak hver runde. Sist gang en kjempeutryddelse fant sted, var for 65 millioner år siden da planeten ble truffet av en kjempemeteoritt, skriver kronikkforfatterne.

– Hvis man snakker om vesentlige endringer og ødeleggelser av funksjoner i forskjellige økosystemer, så er man der allerede i dag. Tidsaspektet er vanskelig, men vi snakker om få menneskegenerasjoner før vi vil se alvorlige konsekvenser. Altså ikke spesielt lang tid. Siden tidsperioden er såpass kort, må vi ta tak i dette i dag.

Professor Hans K. Stenøien understreker at det her snakkes om geologisk tid, men like fullt om utryddelse innenfor relativt kort tid. Der det tidligere var naturlige årsaker til masseutrydding, er det menneskearten som nå er trusselen.

– Menneskelig påvirkning er den viktigste årsaken når vi snakker om tap av biologisk mangfold. Her handler det særlig om klimaendringer, og fragmentering og tap av habitat.

– I verste fall vil økosystemet kollapse

– Hvis man ser på hva man kan kalle en normal utdøingsrate, basert på blant annet fossile funn, så er utdøingsraten for enkelte organismegrupper nå 1000 ganger høyere enn det vi kan si er normalt. Uansett hvilke organismegrupper man ser på, så dør arter ut med en mye høyere hastighet enn det som er normalt.

Tap av mange eller bestemte arter kan føre til store endringer for økosystemene. Det er blant annet knyttet stor bekymring til korallenes tilbakegang over hele verden, som etterlater økosystemene sårbare. Korallene danner korallrev som har en avgjørende og viktig betydning for fisk og krepsdyr.

I bunn og grunn har svært mange arter veldig viktige funksjoner i å opprettholde økosystemenes produksjon.

– Dyr, planter, insekter – alt virker sammen. Tap av ulike arter kan resultere i endring eller tap av funksjon i ulike økosystemer. Resultatet kan være at økosystemer kollapser.

Lunde med fisk i nebbet

Lundefuglen er blant de rødlistede artene her til lands.

Foto: Sindre Skrede / NRK

Ønsker tydeligere prioriteringer for å snu trenden

Både nasjonalt og internasjonalt arbeider man sammen for å bevare arter, naturmangfold og økosystemer. Dette arbeidet skjer på mange arenaer, og medlemslandene i FN-konvensjonen for biologisk mangfold har nedsatt mål om arbeid for bevaring og forskning.

I FN-konvensjonen står det blant annet at man innen 2020 skal ha bedre kunnskap knyttet til biologisk mangfold, verdiene og funksjonene til dette. Ifølge kronikkforfatterne er dette fulgt opp av norske myndigheter gjennom forvaltning av økosystemer som et prioritert forskningsområde fra 2016 til 2021.

Stenøien etterlyser et sterkere fokus på problemet, en tydelig prioritering og forskning.

– Det er også et poeng at det bør bevilges mer penger til forskning som ser nærmere på sammenhengen mellom biomangfold og ulike typer økosystem.

Mat, vann og vern

Ifølge Stenøien er vi som mennesker helt avhengig av tjenestene de ulike økosystemene gir oss.

– Et konkret eksempel er hvordan torvmyr binder karbon. Ødelegges torva, så frigis karbon og klimagasser. Det er ikke en fordel for oss at den type økosystem går under. Også med tanke på matsikkerhet, er vi avhengig av mange ulike typer økosystemtjenester. Det være seg mattilførsel, rent vann og flomvern.

For at den lange listen med saker vi mennesker er avhengig av skal kunne innfris, er vi helt og holdent underlagt økosystemenes nåde. Hvis mange arter går til grunne, er det vanskelig å si hva konsekvensene vil bli.

Fjellrev

Internasjonalt regnes fjellrev-bestanden som livskraftig. I Norge er den oppført på rødlista.

Foto: SNO-AURLAND, REIN ARNE GOLF

Kan få ulike konsekvenser i forskjellige land

For å kartlegge hvilke arter og organismegrupper som står i fare for utryddelse, bruker man blant annet den norske rødlista som utarbeides av Artsdatabasen. Den er et redskap som gir viktig kunnskap både til politikere og til forvaltere.

– Man kan klare å redusere tapet av biologisk mangfold, men det krever store omlegginger og tiltak som går langt inn i de økonomiske systemene våre. Det krever store tiltak, og er noe som politikerne må ta tak i.

Stenøien tror mennesker i ulike deler av verden vil oppleve tap av viktige og vitale økosystemer som kan gi alvorlige konsekvenser.

Gjennom klimaendringer har blant annet isen på Grønland begynt å smelte i rekordhøy fart, og forskere har beregnet at om isen smelter fullstendig, vil havnivået i verden øke med rundt 6 meter.

Noen tiltak er satt i verk både nasjonalt og internasjonalt, men det er mer som må til.

Professor Hans K. Stenøien

– Store miljøendringer i fremtida

– På både den internasjonale og norske rødlisten er det en relativt stor andel av biomangfoldet som står i fare for å bli utryddet. Dette gjelder generelt sett de fleste grupper av både dyr og planter. De gruppene som er hardest rammet på verdensbasis, er amfibier, frosker og ulike innsektsgrupper.

Det anslås å leve et sted mellom 2 og 100 millioner arter på jorda. I Norge er det påvist opp mot 44.000 forskjellige arter, men ifølge kronikkforfatterne er det reelle tallet trolig rundt 60.000. Det gjenstår derfor mye å oppdage og forske på.

Forskere peker på at blant annet norske ferskvannssystem er sårbare, fordi vi i utgangspunktet har en ganske artsfattig fiskefauna. For de artene som lever i norske vann og vassdrag, kan introduksjon av nye arter på grunn av blant annet klimaendringer, derfor få store konsekvenser.

– Når en stor del av artsmangfoldet står i fare for å dø ut, er det vanskelig å forutse hva konsekvensene kan bli. Man kan uansett si at vi i fremtida vil se store miljøendringer, ikke minst på grunn av klimaendringene som man nå ser, avslutter professor Hans K. Stenøien ved NTNU til NRK.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.