Det er ikke bare spansk «eksosskinke» som har vært på langtur før den når forbrukerne. Fersk fisk som fanges i Nord-Norge og Vestlandet kysten sendes til Oslo hvor den produseres og pakkes. Deretter sendes fisken tilbake til Nord-Norge i skålpakker og havner i butikkene som fersk fisk.
Forsker Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø sier at nordnorske produsenter har en lang vei å gå før de kan bli storprodusenter av videreforedlet fisk.
– Alle produkter som skal inn i dagligvarebransjen må passe inn i logistikksystemet til Rema, Rimi og Coop. Produkter som ikke gjør det, vil ikke finne veien inn i hyllene. De som får plass, har de kostnadsmessige beste løsningene, sier Bullvåg til NRK.no.
– Butikkene bestemmer
Prisen du og jeg betaler i butikken bestemmes av en rekke faktorer. Ikke bare fangstleddet og bearbeidingsleddet, men transport og det markedssystemet som butikkene har.
– Butikkjedene bestemmer hva de har lyst å betale for fisken. Kvalitet er sannsynligvis sekundært. Målet er at produktet skal ha så langt liv i hyllene som mulig, sier Bullvåg.
Og matvaregigantenes krav til lokale produsenter er ikke lett å etterkomme for fiskebedrifter, som er sesongavhengige.
– De må kunne levere fersk fisk hele året, og ha stabil tilgang på arbeidskraft. I tillegg må de kunne levere store mengder fisk. Sist, men ikke minst må de lage fiskeprodukter som passer inn i de store markedene i sør.
– Transport, logistikk og pris
Erlend Bullvåg mener transportbehovet til matvarekjedene definerer hvor mye fisk en kan produsere lokalt i nord.
– Dagens situasjon hvor fersk fisk fra Nord-Norge og Vestlandet blir sendt til Oslo for pakking, før den blir fraktet tilbake igjen for salg i ferskvaredisken, er gunstig for matvarekjedene. Bilene går sørover med fisk og kommer nordover igjen med andre varer. Det er god balanse i distribusjonssystemene, og er dermed attraktivt.
- Les også: Fisken kan være fryst tre ganger
Forbrukermakt
Erlend Bullvåg sier forbrukerne også kan påvirke disse prosessene. Men han ser ikke for seg at dette skjer i nær framtid.
– Da må vi begynne å opptre svært annerledes enn vi gjør i dag. Som kunder er vi veldig opptatt av pris og mindre hvor varen kommer fra. Det viser handlemønstret vårt, både i butikken og når vi handler på nettet. Vi kan endre dette mønstret ved å vise at vi er villig til å betale litt mer for lokale produkter.
Dersom forbrukeren sier at de vil ha kortreist mat, vil det føre til at dagligvarekjedene endrer sine systemer for å få plass til denne maten.
– Det skjer sakte med sikkert, men andelen av kortreist mat på våre middagsbord er fortsatt svært lav, legger han til.
– Må reguleringer til
Det er uenighet blant ekspertene om hvordan sjømatnæringen i Nord-Norge skal klare å videreforedle mer fisk lokalt. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker tror tiden er forbi hvor Staten kan dirigere hvor disse næringsaktørene skal etablere sin virksomheter.
Stortingsrepresentant og tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) vil ta politiske virkemidler i bruk for å tvinge matvaregigantene til å selge mer kortreist mat.
– Vi har mange gode eksempler på bedrifter som får det til, som Lofotprodukter i Lofoten. Vi må se nærmere på hvordan disse klarer å bearbeide lokalt og samtidig får lønnsomhet.
I tillegg mener hun politikerne må fortelle aktørene hvordan dette bør foregå.
– Skal man lykkes må vi være villig til å se på alt fra regulering av torskefisket til hvordan den skal komme i land. Her må vi bruke alle midler, mener den tidligere fiskeriministeren.
- Les også: Forsker: – Gammel fisk smaker best
- Les også: First Price-torsk får slakt av Forbrukerrådet
– Feil klimamessig
Hun er mer optimistisk enn forsker Erlend Bullvåg når det gjelder bevisste forbrukere.
– Forbrukerne krever at den maten vi spiser skal bidra positivt i forhold til klima. Vi må gjøre alt vi kan for at maten vi spiser skal bli så kortreist som mulig. Hvis det er noen i verden som bør være de fremste til å ta vare denne kvalitetsfisken, så er det fiskeindustrien i Nord-Norge, sier Lisbeth Berg-Hansen.