– Måten vi markedsfører Norge har forandret seg lite på 100 år

Hopp til innhold

– Grunnlaget for turismen i Norge ble lagt rundt forrige århundreskifte da de nasjonalromantiske strømningene var sterke. Disse mytene om Norge selger like godt i dag, sier seksjonsleder Arthur Tennøe ved Nasjonalbiblioteket til NRK.

«Nordmenn flest er skitne»

Siste halvdel av 1800-tallet begynte interessen for Norge å ta seg opp. Storslått natur, laksefiske og midnattssol trakk de første turistene til Norge. Men ikke alt med fjellandet i nord imponerte de besøkende.

«Matstellet er bedrøvelig, det går mest i grøt og flatbrød», skrev den britiske pastoren Frederick Metcalfe etter sitt norgesbesøk på 1850-tallet. Han kalte det kongelige slottet i Oslo et «arkitektonisk misfoster» og undret seg over at Norge var et land «blottet for ruiner fra fordums stolthet».

– Nordmenn flest er skitne, trege av natur, men vennlige og imøtekommende, skriver han ifølge artikkelen «Fremmed blikk» i Nasjonalbibliotekets magasin NB21.

Jakt og fiske

Men den norske naturen begeistret europeerne. I starten var det spesielt jakt- og fiskeglade briter som viste interesse for Norge.

– Det første norske turistbyrået i Norge ble startet av den britiske konsulen Thomas Bennet i 1860. Som konsul var en av oppgavene å hjelpe turister som kom til Norge. Utover 1850-tallet ble aktivitet så stor at han opprettet et turistbyrå, sier Tennøe.

Da Norge rev seg løs fra svenskene i 1905 blomstret nasjonalromantikken. Disse strømningene fikk stor betydning både for norsk selvtillit og den gryende turismen.

Stavkirker og midnattssol

Den første plakaten som presenterte Norge som turistmål kom i 1905, og var laget av NSB. Den viser midnattssol, stavkirke og den norske fjellheimen, og ble trykket opp på norsk, engelsk, tysk og fransk.

På plakaten frister NSB britiske reiselystne med en 54 timer lang reise med tog og dampskip fra London til Kristiania. At toget ikke gikk så langt nord som til midnattssolen forteller reklameplakaten intet om – i 1905 gikk toget bare til Trondheim. Først i 1962 åpnet Kong Olav den siste strekningen av Nordlandsbanen fram til midnattsolbyen Bodø.

– Det nasjonalromantiske bildet av Norge ble lagt merke til i utlandet. Fjordlandskap, høyfjell, midnattssol, skisport, Nordkapp og den samiske kulturen ga Norge status som eksotisk reisemål, sier Arthur Tennøe.

Les også: Utenlandsk turisteksplosjon i Nord-Norge

Vinterturisme

De siste årene har vinterturismen økt kraftig i Norge. Folk kommer fra hele verden for å se nordlyset og reise med Hurtigruten vinterstid. Men vinterturisme er ikke noe nytt i turistsammenheng.

– De første britiske fjellklatrerne kom til Norge allerede på 1800-tallet. Norge fikk tidlig ry på seg for å være et godt alternativ til Sveits. Fridtjof Nansen bidro til å etablere ski som en viktig norsk aktivitet, sier Tennøe til NRK.

Da Norge fikk en egen kongefamilie måtte de ut i skisporet for å bli norske.

– Elementet av ski, fjell og fjord har holdt seg konstant i turistreklamen gjennom de siste hundre årene. Det har vært gjort noen spede forsøk på å modernisere bildet av Norge. Da Norge fikk OL på Lillehammer ble det diskutert hvordan det moderne Norge skulle profileres, sier Tennøe.

Men ideen om å gi Norge et nytt og mer moderne turistimage, druknet. Alle som husker OL på Lillehammer, får assosiasjoner til vinter, snø og kjernesunne nordmenn som er født med ski på beina.

Les også: – Reiselivet i Nord-Norge har aldri opplevd en lignende fremgang
Les også: Flere sentraleuropeere vil til Nord-Norge

Myten om Norge

Kanskje lever både utlendingene og nordmenn godt med å selge myten om Norge.

– Naturen er like viktig for vårt nasjonale selvbilde i dag som for hundre år siden. Natur er det vi har i Norge, og turisme er en stor og viktig næring i Norge, sier seksjonsleder Arthur Tennøe ved Nasjonalbiblioteket.

Opplevelser

Administrerende direktør Arne Trengereid i Nordnorsk reiseliv tror at naturen og naturfenomener alltid vil være bærebjelken i norsk turisme. Midnattsol, isbjørner, nordlys og høye fjell pryder reiselivsorganisasjonens nettsider.

– Det er riktig at vi på mange måter selger myten om Norge. Naturen er vår styrke. Men mye har endret seg i markedsføringen av den på 100 år. Tidligere var den typiske turisten en passiv iakttaker av naturen. I dag er det opplevelser i tilknytning til naturen som gjelder.

For å selge opplevelser er det viktig at turistene blir kjent med historien.

– Her ligger det mye upløyd mark. Vi jobber nå sammen med Nordland fylkeskommune om å utvikle lofotskreiens historie i turistøyemed. Skreiens betydning som relasjonsbygger i forhold til de tyske Hansa-byene, Italia og Portugal er lite kjent. Det skal vi gjøre noe med, sier Arne Trengereid til NRK.