– Må drikke for å fremstå som en «beinhard nordlending»

– Jeg vet ikke hvordan utvidede åpningstider ville slått ut. Kanskje tar folk helt av og drikker og drikker og drikker.

Julian Audy Johnson er som unge flest. Han går skole, henger mye med venner på fritiden – og tar seg gjerne en fest eller to i helgene.

23-åringen har fått med seg at Høyre, Frp og Venstre er enige om ny regjeringsplattform der én av målsettingene er å utvide salgstidene for alkohol, til klokken 21 på hverdager og lørdager.

Han ser både lyst og mørkt på det. Han tror økt alkoholkonsum kan være en konsekvens. Samtidig bør voksne folk kunne ta ansvar for seg selv.

Julian er én av flere NRK har snakket med for å vite mer om unge voksnes forhold til alkohol i dag. Om hvordan de opplever drikkepress i sosiale situasjoner, det å være edru på fest – og om de synes lettere tilgang på alkohol er en god idé.

Dette er noe av det de svarte:

1. Julian (23): – Prøvde seg på hvit måned, men det er så mye som skjer

Foruten å være student, arbeider Julian på kjøpesenteret City Nord i Bodø. En jobb som passer han bra. Han er utadvendt og liker å omgås mennesker.

Selv om forskning generelt viser at unge drikker mindre enn før, opplever han at drikkepresset lever i beste velgående i dag.

– Når du er 15–16 år så tar du med deg vann på fest og sier det er sprit, for å fremstå som en beinhard nordlending – heller enn å si at du ikke drikker.

– Det er trist, men sånn er det, sier han.

Selv drikker han «litt mer enn han kanskje egentlig burde», som han selv uttrykker det. Han hadde han en målsetting om å ta en såkalt hvit måned i januar, en hel måned uten alkohol. Slik gikk det ikke.

– Jeg tok meg en øl på kvelden andre nyttårsdag. Så dro jeg ikke på fylla den første helga, men helga etter der. Problemet er at det alltid er noe som skjer, og man alltid finner en grunn til å drikke.

Han hyller samtidig de som får til å dra på fest uten å drikke alkohol.

– Men personlig har jeg utrolig dårlig toleranse for fulle folk, og føler for å være litt på deres «level». Sier du at du ikke drikker, så tenker folk «hvem faen er denne fyren?». Det er egentlig jævlig trist, men sånn er det, gjentar han.

2. Sondre: – Skal avstå fra alkohol et helt år

En som skal på fest framover uten noen former for rusmidler, er 26 år gamle Sondre Skjelvik. Sist helg bestemte han seg for å ta et helt år fri for alkohol. Et løfte han ga sine venner gjennom et innlegg på Instagram.

– Jeg må nok jobbe med meg selv for å likevel delta på fest i år, selv om jeg ikke skal drikke alkohol, sier 26-åringen, og legger til at han er overbevist om at det skal gå bra.

For han står idretten og ønske om å prestere i maraton høyere enn lysten på å konsumere alkohol. Men også han har merket hvordan forventninger kan gjøre det vanskelig å avstå.

– Jeg har aldri følt at jeg har måttet drikke, men i bursdager og fester eller når kompisgjengen møtes er det en viss forventning om det. For mange fungerer nok alkoholen som et sosialt lim.

På spørsmål om ungdom opplever dette presset annerledes enn voksne, svarer han benektende. Han tror voksne kan oppleve drikkepress på lik linje med 15-åringer.

– Jeg har ikke merket annet drikkepress nå når jeg er voksen, enn da jeg var ungdom. «Kom igjen, ta deg en øl» er nok en setning mange har hørt – voksne som unge.

3. Elise (18): – Vil jo ikke gå glipp av ting som skjer

18 år gamle Elise Kristensen Ydstebø mener selv hun har et ganske fornuftig forhold til alkohol, og prioriterer gjerne arbeid fremfor byturer i helgene.

Selv om det ikke står på tilbudene.

– Jeg blir ofte spurt om jeg vil være med ut å drikke. Samtidig opplevde jeg nok mer drikkepress da jeg var yngre, sier hun.

Hun lar seg overtale enkelte ganger. For hun vil jo være med på ting, og føler hun går glipp av noe om hun ikke er med ut.

– Og ja, jeg kan dra på fest uten å drikke alkohol, men da blir jeg jo litt utenfor. For man har gjerne drikkeleker. Da ender det opp med at jeg blir sittende ved siden av å se på, istedenfor å være med.

Som bartender på et populært utested for studenter, og det eneste utestedet i Bodø som er åpent for de under 20, har hun sett hvordan folk reagerer på alkohol.

På godt og vondt.

– Jeg synes det er stor forskjell på hvor sunt forhold folk har til alkohol. Mange, spesielt 18-åringene, klarer ikke å oppføre seg. Jeg ser stor forskjell på 18- og 20-åringer. 18-åringene drikker mye sprit før de går ut, og kommer seg ofte ikke inn fordi de er overstadig beruset.

4. Forskeren: – Forventes at man drikker alkohol

Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Ingeborg Rossow, mener det ligger en stor grad av forventning om å drikke alkohol i sosiale sammenhenger hos den voksne befolkningen, enn hos den yngre.

På spørsmål om hva de ser av trender, sier Rossow at Folkehelseinstituttet de siste 10–15 årene har sett en nedgang i alkoholkonsumet til yngre personer og spesielt tenåringer.

– Dette gjelder også illegale rusmidler. Hva som er forklaringen vet vi ikke, selv om det har vært mange spekulasjoner.

Hun peker på økt nettbruk og hjemmesitting, der unge bruker mindre tid sammen i tradisjonelle sosiale sammenhenger, som én av de mulige forklaringene som har blitt lansert.

En annen kan rett og slett være at unge har fått en annen alkoholkultur enn tidligere.

Hun sier en høyst sannsynlig konsekvens av utvidede åpningstider for salg av alkohol, er at salget vil øke.

– Det vil bli til dels betydelig økning i salg av vin og brennevin, hvis forslaget blir vedtatt og går igjennom i kommunene. Og et økt konsum vil gi økt omfang av alkoholrelaterte skader i befolkningen. Både for dem som drikker og for familier, nabolag og så videre, sier Rossow