– Livet går faktisk videre etter et selvmord

– Storebroren min var fantastisk. Han var veldig omsorgsfull og hadde et stort hjerte. Han var en skikkelig humørspreder, forteller Majken Selvåg (24) fra Bodø.

Hun er en av tre unge mennesker som i dokumentarfilmen «Livet går faktisk videre» forteller åpenhjertig om hvordan de opplevde selvmord i nær familie. Det er Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) som står bak filmen.

I dag skal politi, helsepersonell og lærere på kino for å lære om hvordan de kan hjelpe ungdom som mister noen i selvmord. Filmen er først og fremst laget for ungdom, og håpet er at den skal brukes av helsesøstre i skolene.

– Vi må fjerne tabuene og skamfølelsen rundt selvmord og det å slite psykisk, sier 24-åringen.

• Se filmen Livet går faktisk videre her

– Jeg håper at filmen kan bidra til å skape mer åpenhet. Dette er et kjempestort samfunnsproblem, som vi må tørre å snakke om. Det er ingen grunn til å skamme seg over å ha mistet noen i selvmord. Heller ikke å slite med sorg og vonde følelser, sier hun til NRK.no.

Verden raste sammen

Vårsola i Bodø varmer i fjærsteinene i Bodøsjøen hvor NRK møter Majken. Det er nå to år siden da Majkens storebror ble meldt savnet.

– Da jeg hørte det visste jeg at det hadde skjedd. I det øyeblikket raste verden min sammen fullstendig. Alt ble snudd opp ned, forteller hun i filmen «Livet går faktisk videre».

Broren hadde vært psykisk syk, og hadde vært innlagt etter at han hadde prøvd å ta livet sitt.

– Men han sa at han ikke ville dø. Men han klarte ikke mer. Han var så redd, forteller hun.

Bærer på tung sekk

I tiden like etter at hun mistet boren følte hun at ingen forsto.

– Jeg følte meg veldig ensom og misforstått. Det tror jeg mange gjør. Derfor håper jeg mine tanker rundt selvmord kan hjelpe andre i samme situasjon.

Ennå føler Majken at hun bærer på en tung sekk.

– Jeg er nødt til å gå videre med sekken, selv om den er tung.

24-åringen fortell at det ikke finnes noen fasit på hvordan vi skal oppføre oss når noen vi kjenner mister noen i selvmord:

– Det er veldig vanskelig å svare på. Man kan ikke forestille seg hvordan det er før man står midt oppe i det selv. Pårørende reagerer forskjellig, sier hun.

Den første våren etter at hun mistet storebroren føltes det ikke godt.

– Da føltes kontrastene mellom hvordan jeg følte meg innvendig til omgivelsene rundt meg for store.

Vendepunktet

For Majken ble det et vendepunkt i sorgarbeidet å komme inn i fellesskapet i Landsforeningen for etterlatte.

– Å møte andre i samme situasjon berget meg på mange måter. Jeg klarte å ta livet tilbake. Jeg fikk tilbake troen på at det går an å ha det fint. Det har skjedd mye positivt det siste året. Jeg har kjøpt leilighet og fått fagbrev. Jeg har kjæreste og hund. Akkurat nå føler jeg at jeg har en ro over meg. Jeg har fred med meg selv, sier hun til NRK.no.