NRK Meny
Normal

Forsker: – Mye lemen i fjellet gir god rypejakt

I år er det igjen mye lemen i fjellet, noe som fører til at rovfuglene lar rypa være i fred. – Lemen er selve motoren for økosystemet i fjellet, sier forsker.

Sint lemmen

SINT SOM EN LEMEN: Lemen kan være hissige av seg, men har en viktig rolle i økosystemet.

Foto: Berit Rødstøl / Den Norske Turistforening

FJELLREV

MYE LEMEN: – Det registreres bra med lemen i år, sier forsker Arild Mange Landa.

Foto: Herskedal, Kjell / NTB scanpix

– Det registreres bra med lemen i år så langt nord som til Saltfjellet og Junkerdalen, sier seniorforsker Arild Magne Landa ved Norsk institutt for naturforskning.

Det er tre år siden det forrige store lemenåret. I 2011 ble det registrert mye lemen over hele landet. I år er gnageren tilbake, skriver forskning.no.

Helt ned til Haukeli har forskere drevet observasjon og sett mye lemen i år.

– Det er registrert bra med lemen mange plasser i landet. I enkelte fjellområder som har hatt lite lemen i flere tiår, er den nå tilbake. Det er svært gledelig, sier Landa.

For det lille dyret er viktig for økosystemet i fjellet, legger seniorforskeren til.

– Mange dyr er avhengig av disse lemen-toppene. Vi ser for eksempel at bestanden av fjellrev svinger i takt med antallet lemen i fjellet. Det gjelder også jaktbare dyr, som rype. Rovdyrene kan forsyne seg av andre smådyr, og lar rypa være i fred. Det lover godt for jakta. I gamle dager var det vanlig at man forventet et par gode rypeår i etterkant av et lemenår, sier forskeren.

Mye rype er ikke det eneste fjellfolk kan vente seg i kjølevannet av et lemenår.

– Røyskatt og rovfugler som fjellvåk og ugler har hatt gode tider i sommer.

– Klima er en viktig faktor

Et lemenår er et år med stor forekomst av lemen. Med ulike mellomrom øker lemenbestanden i antall, for deretter å bryte sammen igjen.

Klima er nok en viktig faktor.

Arild Magne Landa

Et tydelig tegn på at det er mye smådyr i fjellet, ses man også på vegetasjonen. På Dovre er for eksempel landskapet nå helt nedbeitet. Det gjelder også på Finse, som ikke har hatt et godt lemen-år siden starten av 1990-tallet.

Landa beskriver den firbeinte skapningen som selve «motoren for økosystemet i fjellet».

– Det er først nå vi begynner å forstå hvor viktig smådyrene er for dyrelivet, sier forskeren.

Han forteller at det er usikkert nettopp hva det er som gir disse svingningene i lemenbestanden.

– Det er det få som vet, men klima er nok en viktig faktor.

– Store lokale variasjoner

Det er ikke like mye lemen i år som det var i 2011. Årsaken til det er forskerne usikre på, men global oppvarming trekkes fram som en mulig årsak.

– Nedbør og lokalt klima kan variere fra område til område, noe som også kan forklare de store lokale variasjonene vi ser mellom enkeltområdene i år. Vi vet ikke helt hvilken innvirkning klimaet har på smådyrene i fjellet.

Landa tror kortere og mer ustabile vintre vil være negativt for gnagerne som lever i høyden.

– Klima spiller en viktig rolle i fjellområdene. Normalt har vi lemenår hvert tredje til femte år, men dette er det ikke noe fast mønster på.

Hvor lenge det blir til neste gang man opplever lemenår her til lands er derfor usikkert, avslutter forskeren.

Lemen rømmer fra hund

KLIMAET ER VIKTIG: – Klima spiller en viktig rolle i fjellområdene, sier forsker Arild Magne Landa. Her har Eilif Johanssen fanget en lemen som er på rømmen fra en hund på Hovden i 2010.

Foto: EiliF Johanssen