I 2050 kan så mange som 6,6 millioner dødsfall knyttes til utendørs luftforurensning. Det vil i så fall være dobbelt så mange som i dag, skal vi tro en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
– Hvis man ser på det globale gjennomsnittet dør cirka fem av 10 000 som følge av utendørs luftforurensning hvert år. I urbane miljø kan tallet være mange ganger høyere, utdyper professor Jos Lelieveld i en e-post til NRK.
Han jobber ved forskningsinstituttet Max Planck Institute for Chemistry i Tyskland, og er en av forfatterne bak studien.
Tar man med dødsfall som kan knyttes til innendørs luftforurensning, kan man per i dag plusse på ytterligere 4,3 millioner årlig, ifølge WHO.
- Les også:
Jordbruket står for en femtedel
Forskerne håper studien kan gi informasjon som bidrar til å utvikle bedre kontrolltiltak i ulike land og regioner, og har identifisert syv ledende kilder til prematur død.
Den viktigste kategorien oppgis til å være folks bruk av energi til oppvarming og matlaging. Denne kategorien står for omtrent en tredjedel av dødsfallene, og er mest gjeldende i Asia, hvor det ofte brukes brensel som lager mye røyk.
På plass nummer to kommer kanskje overraskende jordbruket, med en femtedel på verdensbasis.
– Det er bemerkelsesverdig at landbruket er den ledende årsaken til prematur død i Europa, Russland, Tyrkia, Korea, Japan og det østlige USA. Bakgrunnen er blant annet at gjødsel og husdyrhold frigir ammoniakk, som danner partikler i atmosfæren, forklarer Lelieveld.
De påfølgende viktigste kategoriene er kraftproduksjon fra fossilt brensel, industri, forbrenning av biomasse og trafikk på land. Sammen står de for nesten en tredel av all dødelig luftforurensning på verdensbasis, ifølge studien.
- Les også:
– Lite gjøres
Seniorforsker Arne Grønlund ved Norsk institutt for bioøkonomi forteller at ammoniakk ikke er en klimagass, men en gass man samtidig ikke ønsker for mye av. I 2014 var utslippet i underkant av 27 000 tonn i Norge, ifølge Miljøstatus.no.
Han forteller at landbruket bidrar med cirka 10 prosent av klimagassutslippene i Norge. Globalt er tallet 15–20 prosent. Utslippene fordeler seg primært jevnt over de tre klimagassene co₂, lystgass og metan.
– Vi har litt mindre utslipp her til lands fordi vi importerer en del mat. Men per enhet produsert mat, slipper jordbruket i Norge ut cirka like mye som andre land.
– Hva gjøres for å redusere utslippene?
– Veldig lite. Det er bred politisk enighet om å redusere utslippene i Norge. Da må alle sektorer bidra – også jordbruket.