Hun forsker på utvikling av festivaler i norske bygdesamfunn.
– Små bygdefestivaler har større betydning for lokal identitet enn de større kommersielle festivalene. Men for å få til det, er det viktig at initiativtakerne spiller på lag med lokale krefter, og ikke bare henter inn musikere utenfra til kun å spille konserter, sier hun i en pressemelding fra Nordlandsforskning.
Nye aktiviteter bør kobles med dem som allerede er der for å skape lokalt engasjement og forståelse, viser hennes doktorgradsprosjekt.
– Kommunene bør engasjere seg i festivalene, anbefaler hun.
Tre bygdefestivaler
Ingebjørg Vestrum (37) er opptatt av bygdeutvikling og av musikk. I doktorgradsprosjektet sitt har hun brukt denne bakgrunnen.
Hun har sett nærmere på tre bygdefestivaler: Jazzcampen i Beiarn, som arrangeres i begynnelsen av august, Skiippagurrafestivalen i Tana og Musical Ensemble på Tynset.
– Jeg har sett på hvordan bygdemiljø mobiliseres for å få til musikkfestivaler, sier hun.
Vestrum har forsket på:
- hva som driver prosessen fram mot en ny festival
- hva som er idéskaperens rolle og hvordan han eller hun mobiliserer bygda
- hvilken rolle lokalsamfunnet har
- og hva som er resultatet: Har bygdefolket fått andre nettverk? Er tankesettet endret?
Ingen vet hvor mange festivaler det finnes her i landet, men antallet anslås til nærmere 1000.
I Beiarn var det en enkeltperson, Rune Paulsen, som kom med idéen om en musikkfestival. Han kom utenfra som kulturkonsulent til bygda. Festivalen startet som en idé i 2004. Ett år senere var de i gang. Han hadde et stort nettverk innenfor musikkmiljøet i Nord-Norge. Det Paulsen gjorde – og som er vesentlig for at festivalen skal få fotfeste – var å knytte til seg lokale og eksterne toneangivende personer.
Samhold
En festivals suksess måles gjerne i publikumsoppslutning. Men ifølge Vestrum ligger bygdefestivalenes suksess vel så mye i andre verdier som samhold, økt kunnskap, kultur for å skape, samt turisme og økt handel.
Beiarn ansatte en person som jobbet med festivalene.
– Det er det ikke alle kommuner som tør. Men jeg tror de kan få mye igjen for det, sier Vestrum.
Hun har intervjuet pådrivere, frivillige og representanter for kommunene. I Beiarn startet de med åtte-ti frivillige, i 2011 var de om lag 40. Ingebjørg Vestrum har selv jobbet som frivillig både i Beiarn og Skiippagurra som en del av forskningen sin.
Hun forteller at ungdom som har flyttet ut og folk i bygda er blitt stolte over festivalen sin.
– Kan festivalene føre til at folk flytter hjem til bygda si?
– Jeg har sett på folketall før festivalene ble skapt og nå i ettertid og ser at det er mindre nedgang i folketallet nå, men det kan ha andre årsaker, så det kan jeg ikke si noe om. Beiarn har for eksempel i samme periode innført gratis barnehageplasser, sier Vestrum. Fem år før første festival i Beiarn var nedgangen i folketall på 100, fem år etter første festival var den ni. I Tana er tilsvarende tall 115 og 51.