NRK Meny
Normal

– Kjøttmeiser lever lenger på landet enn i byen

Byene våre vokser. Hvordan påvirker det fuglene våre?

En kjøttmeis har funnet seg litt nøttesnadder i et tre på Frogner i Oslo

En kjøttmeis har funnet seg litt nøttesnadder i et tre.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Bymiljøene vokser raskt, og med økt urbanisering kommer også utfordringer for dyrelivet. Blant annet fuglene våre.

Heldigvis bidrar fuglekasser til at det fortsatt finnes gode hekkemuligheter for både meiser og fluesnappere i tettbebygde områder, selv om trær og natur må vike.

Et relevant spørsmål er likevel hvorvidt det utgjør en forskjell for fuglene om de vokser opp i byen eller ute på landet.

Svensk studie

I en artikkel på forskningsnettstedet Gemini.no skriver NTNU-professor Olav Hogstad at kjøttmeiser oppvokst på landet faktisk kan forvente seg et lengre liv enn kjøttmeiser oppvokst i byen.

Han viser blant annet til en svensk studie hvor forskere har ønsket å finne ut hvordan det går med kjøttmeiser som hekker i by kontra bygd.

Det har de gjort ved å ta kjøttmeisunger fra fuglekasser i bystrøk og flytte dem til reir i mer landlige omgivelser. Og omvendt.

For så å studere fuglene etter 13 dager.

Kortere termolengder

Og forskerne fant at kjøttmeisungene som vokste opp i byen fikk kortere telomerlengder enn kjøttmeisene som vokste opp på landet.

Kjøttmeis og meiseboller

En kjent og kjær fugleart for mange av oss.

Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Hogstad forklarer i artikkelen at telomerer er beskyttende strukturer i enden av kromosomene der lengden avtar med stigende alder.

«En reduksjon av telomerlengden i tidlig alder synes å få konsekvenser senere i livet og påvirker både aldringsprosess og levealder», kan man lese av artikkelen.

– Vi viser for første gang at det å vokse opp i et urbant miljø forkorter telomerlengden signifikant, uavhengig av fødestedet.

– Dette innebærer at bymiljøet utgjør en utfordring for fugler under utvikling, med potensielt irreversible effekter på levetiden, skriver de svenske forskerne.

I en annen, fransk undersøkelse ble gråspurvunger utsatt for eksperimentelt trafikkstøy. Også her ble det påvist kortere telomerlengder hos individer som ble utsatt for støy, enn de som ikke ble det.

– Interessant

Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening i Nordland synes diskusjonen er interessant.

martin eggen

Ifølge Eggen er fugler gode indikatorer i miljøovervåkningen, og kan fortelle oss mye om tilstanden i ulike natursystem.

Foto: Norsk Ornitologisk Forening

– Forskningen viser at kvaliteten på leveområdet påvirker helse, noe som igjen kan påvirke bestander. Jeg skulle gjerne visst mer om hva det er som gjør at det er bedre på bygda enn i byen.

Han har noen tanker selv:

– Trolig er det en eller flere faktorer som virker sammen. Dårligere livsmiljø kan virke sammen med stressfaktorer som for eksempel miljøgifter.

– Bare i løpet av de tre ukene med unger i redet spiser en kjøttmeisfamilie over 10.000 insekter, noe som gjør at rik løvskog er viktig for fuglene.

– Arealforandringer en stor utfordring

Naturvernrådgiveren beskriver arealforandringer som den største trusselen mot Norges fuglebestander i dag.

– Kvaliteten og omfang på våtmark går ned, kvaliteten på jordbrukets kulturlandskap går ned i takt med industrialiseringen – alt dette vises på internasjonale og nasjonale rødlister.

Per i dag er kjøttmeis en art som klarer seg godt i Norge, og som klarer å tilpasse seg kultiverte skoger og områder så lenge de er tilstrekkelig rike på insekter.

– All fuglefôringen om vinteren har nok bidratt til at vi fortsatt har sterke forekomster.

Så vil tiden vise om det fortsatt vil være slik i fremtiden.