NRK Meny
Normal

– Kan sammenlignes med å spille lotto fra år til år

Reindriftsnæringa i Nordland får bare dekket halvparten av rovdyrtapene de har søkt om i år. – Dette får store økonomiske konsekvenser for den enkelte, sier lederen i Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Reinsdyr

KAN IKKE LEVE AV ERSTATNINGA: – Vi ønsker ikke leve av erstatninga, og er tydelig på at det må en endring til i både rovdyrpolitikken og byråkratiet rundt hvordan man gir erstatning, sier leder Ellinor Marita Jåma i Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Foto: Einar Fortun

Ellinor Marita Jåma

– Dette får store økonomiske konsekvenser for den enkelte, sier leder Ellinor Marita Jåma i Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Foto: Carl Gøran Larsson / NRK

Leder Ellinor Marita Jåma i Norske Reindriftsamers Landsforbund fortviler over rovviltsituasjonen i Norge, og mener reindriftutøverne i landet ikke får dekket sine reelle tap.

– Situasjonen er slik at det er for mye rovdyr i Norge, og at det ikke er noen som får erstattet de reelle tapene sine. For mange kan det sammenlignes med å spille lotto fra år til år. Selv om man oppgir et tap, så er det helt tilfeldig hva man får i erstatning, sier hun til NRK.

Fylkesmannen i Nordland utbetalte nylig erstatning for 3100 rein som ble drept av fredet rovvilt i driftsåret 2013/2014. Totalt hadde det blitt søkt om erstatning for 6644 dyr.

– Dette får store økonomiske konsekvenser for den enkelte. Dette er noe man har jobbet med i mange år, men fremdeles er erstatningsordningen urettferdig, samtidig som man ikke har klart å få enkelte av rovdyrene ned på de bestandsmålene som er fastsatt, fortsetter Jåma.

– Må en endring til

Det er fylkesmennene i landet som fastsetter erstatningsutmålingene. At de som driver med reindrift i Nordland kun har fått gehør for under 50 prosent av kravene sine, mener Jåma viser trenden hos fylkesmenn også andre steder i landet.

– Det er Fylkesmannen som har ansvaret og som regner ut erstatningene. Mange har klaget, og det er satt i gang en prosess som har til formål å evaluere og endre erstatningsordninga. Slik det er i dag er det både urettferdig og en løsning som ikke fungerer godt nok.

Hun mener det for mange dessuten dreier seg om et dobbelttap, når avlsdyr går tapt.

– Det man ser er at erstatninga går ned fra år til år, selv om tapene er de samme eller høyere. Vi ønsker ikke leve av erstatninga, og er tydelig på at det må en endring til i både rovdyrpolitikken og byråkratiet rundt hvordan man gir erstatning.

Frykter for næringas fremtid

Leder for reinbeitedistriktet, Torstein Appfjell

FRYKTER FOR NÆRINGAS FREMTID: Reineier Torstein Appfjell, som også leder Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland.

Foto: Frank Nygård / NRK

En av de som berøres direkte av erstatningsordningen, er reineier Torstein Appfjell, som også leder Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland.

– For min personlige del, registrerer jeg dessverre at erstatninga går ned år for år. Dette går på min inntekt og det jeg skal leve av. Vi må erkjenne at rovdyrserstatninga kanskje er den største inntektskilden for næringa i dag. Det er foruroligende, sier han til NRK.

Han føler på ingen måte at han får erstattet sine reelle tap.

– Når fylkesmannen erstatter 50 prosent av det omsøkte tapet, blir mitt spørsmål hvor det blir av de neste 50 prosentene som ikke blir erstattet. Min inntekt reduseres betraktelig. Når det ikke finnes slaktedyr å slakte, hvor skal jeg da kompensere det som blir mitt inntektstap, spør Appfjell.

– Frykter du for framtida til næringa?

– Ja, du store min. Jeg tenker på en nyetablert reindriftsutøver, en ungdom som samtidig skal klare med sine driftsutgifter. Han skal samtidig kanskje danne en familie og leve i 2014. Jeg ser på det med bekymring, og mener et relevant spørsmål er om det i dag finnes noen mulighet for en ungdom å satse på reindriftsnæringa.

– Politikken må tilpasses lokale forhold. Det føler jeg den ikke gjør i dag, sier Appfjell.

Følger lovverket

Øyvind Skogstad

FØLGER LOVVERKET: Øyvind Skogstad hos Fylkesmannen i Nordland.

Foto: Privat

Øyvind Skogstad hos Fylkesmannen i Nordland forteller at de følger lovverket, og at de vurderer hvorvidt de skal gi erstatning basert på to forhold.

– Det ene er hvis skadene er dokumentert av Statens naturoppsyn som tap til rovdyr. Da erstattas tapet fullt ut, uten at vi foretar en skjønnsvurdering. Men det er kun snakk om rundt fem prosent av de totale tapene.

Den store delen, baserer seg derfor på en skjønnsvurdering, legger han til.

– Fylkesmannen skal da gjøre en sannsynlighetsvurdering på hvorvidt tapene skyldes rovvilt, eller eventuelle andre årsaker, sier Skogstad.

Han forklarer at de bruker kunnskap om rovviltbestander, hvilke type rovvilt som befinner seg i det enkelte område samt forskningsdata i dette arbeidet.

– Vi ser på hvor ofte arten statistisk sett dreper rein, og vi ser på opplysninger knyttet til beiteforhold og slaktevekt på kalvene samt andre opplysninger som vi får fra næringa.

– Ikke alt skyldes rovvilt

Skogstad medgir at det er et stort skjønnsrom, og et utfordrende arbeid når det kommer til å fastsette erstatningene mest mulig presist.

– Det er hele tiden en sannsynlighetsvurdering med tanke på hvor mye som er drept av fredet rovvilt. Vi skulle gjerne hatt mer kunnskap og bedre tall. Samtidig er det sannsynlig at en del av tapene skyldes andre årsaker, som ulykker, snøras, sykdom og lignende. Det gir vi ikke erstatning for.

Han får støtte fra en rapport som Norsk institutt for naturforskning utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet i fjor, som viste at de aller fleste av dyrene dør av matmangel og sult, og ikke av rovdyrangrep. En rapport som reindriftsnæringa forøvrig mente bommet på konklusjonen.

Også Skogstad forteller at man opp i det politiske systemet nå ser på en ny ordning, som skal gi bedre grunnlag for erstatning.

– Samtidig gjøres det mye interessant forskning som vil hjelpe oss i dette arbeidet i fremtiden, avslutter han.

Antall rein søkt og erstattet i Nordland

Antall rein søkt erstattet og erstattet i nordland reindriftsårene 1996/97 - 2013/14.

Foto: Fylkesmannen i Nordland