NRK Meny
Normal

– Jeg tror ikke folk er klar over hvor lett det er å få politiske verv

– Jeg møtte opp på et årsmøte for å høre på hva de diskuterte, og på kort tid var jeg med i styret i Bodø Venstre, sier Venstre-topp Ida Gudding Johnsen. Hun mener folks manglende engasjement for partipolitikk kan bli et demokratisk problem.

Ida Gudding Johnsen, listetopp for Venstre i Nordland

ØNSKER MER ENGASJEMENT: Ida Gudding Johnsen vil helst at flere skal delta og engasjere seg politisk, men forstår at det kan virke skummelt.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Nordland Venstres toppkandidat Ida Gudding Johnsen mener at altfor få engasjerer seg politisk. Tall fra «Dette er Norge 2017» som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet viser at andelen medlemmer i politiske parti har gått kraftig ned.

Lav terskel for å komme inn i politikken

Ida Gudding Johnsen, listetopp for Venstre i Nordland

BEKYMRET: Gudding Johnsen er bekymret for utviklingen innen norsk politikk.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

– Det er overraskende lett det er å få verv politikken. Jeg tror ikke folk er klar over hvor lett det er. Det er ikke et godt tegn, det betyr at det er veldig få som er engasjert. Mange er engasjert i enkeltsaker, men ikke i partipolitikk, som er fundamentet for demokratiet vårt, sier Gudding Johnsen.

Blandede følelser

Gudding Johnsen er i likhet med andre politikere i full gang med valgkampen. Men hennes egen vei inn i politikken var ikke særlig lang, noe hun har blandede følelser for.

– Jeg møtte opp på et årsmøte, og syntes det var artig å høre på hva de diskuterte. Så ble det et møte til og dermed var vi i gang. På kort tid var jeg med i styret i Bodø Venstre, sier Gudding Johnsen.

Interessen har falt

I rapporten kommer det frem at interessen for partipolitikk er synkende. Fra 1983 til 2014 ble andelen som er medlem av et politisk parti mer enn halvert, fra 17 til 7 prosent.

En alvorstynget listetopp for MDG i Nordland, Toine C. Sannes, poserer på kaia i Bodø

MDG: Toine C. Sannes sier seg enig med Ida Gudding Johnsen om at flere bør engasjere seg i politikken.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Listetopp for Miljøpartiet De Grønne i Nordland, Toine C. Sannes sier seg enig med Gudding Johnsen, og ønsker at flere engasjerer seg.

– Hele demokratiet vårt er bygget på at folk skal engasjerer seg. Jeg tenker at alle typer mennesker bør engasjere seg. Men jeg forstår at det kan virke overveldende for noen å melde seg inn i et parti, for så å bli spurt om å de vil bli med i et lokallag, forklarer Sannes.

Arbeiderpartiets Kjell-Idar Juvik tror det er en viss forskjell mellom partiene.

– Vi som er et stort og bredt parti har nok sikkert mindre utfordringer enn et lite parti, fordi vi har flere å ta av, sier Juvik.

Han synes det er bra at terskelen for å komme inn i politikken er lav. For en ønsker jo ikke en situasjon der bare «eliten» er representert.

– Vi skal ha alle med, og også jeg ønsker gjerne at enda flere engasjerer seg. For vi trenger bredden.

Kjell-Idar Juvik (Ap)

Kjell-Idar Juvik opplever at bredden i hans eget parti Ap er ganske stor.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

– Se til USA

Professor Asbjørn Røiseland ved Nord Universitet deler ikke bekymringen.

– Det er egentlig bra at Stortinget består av en blanding av folk som har gått partiskolen og folk som kommer fra ingenting.

Han tror ikke at folk er mindre engasjert enn før, men at debatten foregår på sosiale medier, som Facebook.

Asbjørn Røiseland

ANDRE PLATTFORMER: Professor Asbjørn Røiseland ved Nord Universitet tror at det politiske engasjementet er til stede. Men at folk bruker sosiale medier i større grad enn tidligere for å delta politisk.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Det store spørsmålet er hvordan skal vi klare å kanalisere dette engasjementet som finnes i sin moderne form? Partiene må tenke nytt og annerledes fremover for å få folk med, sier Røiseland.

Han tror vi kan lære av USA hvor nominasjonsprosessene er åpne og demokratiske prosesser.

– I Norge er det kanskje bare fem-seks personer som sitter i et rom og bestemmer hvem som skal sitte på Stortinget. Nominasjonsmøtene er en arena for ulike fløyer og geografi i partiene. Det viktige er jo å få fram kandidater som har en velgerappell.