Hopp til innhold

– Jeg skjønte at det hadde skjedd noe alvorlig da jeg så et skred av sot

Fram til 1987 ble den 940 meter høye fjelltoppen ved Trollfjorden bare kalt Isvasstinden. Så skjedde det noe for 30 år siden som gjorde at det fikk nytt navn.

wallentind_toppen2

HER TRAFF FLYET: Det svarte området som er markert skal være stedet der flyet traff bergveggen.

Foto: Privat

Klokken 11.26 den 30. mars 1987 får Hovedredningssentralen Nord-Norge melding om at ett av flyene i en formasjon på totalt fem amerikanske jagerbombere, forsvant mellom Andøya og Bodø.

Hovedredningssentralen varsler umiddelbart Sea-King i Bodø samt alle politidistrikt og lensmannsdistrikt i området. I tillegg melder Røde Kors og fartøyer fra Kystvakten og Redningsselskapet seg til tjeneste.

Kjell Ove Storvik i Røde Kors Hjelpekorps fjellredningsgruppe er med i aksjonen som settes i gang. Han blir med i helikopteret på veg innover Raftsundet og etter hvert inn Trollfjorden mot en fjelltopp som lokalbefolkningen kaller Isvasstinden.

– Jeg husker jeg satt på høyre side i helikopteret. Så oppdager jeg noe svart helt oppunder toppen som ikke skulle være der. Det var noe jeg veldig fort oppfattet som sot eller noe i den retning. Vi konkluderte med at her kunne det skjedd en krasj, men vi så ingen flydeler, ingen fallskjerm, ingen pilot, ingen ting.

Hør dokumentarene her:

– Hjulet var den største delen vi så

wallentind_heli

Snøføyken står rundt helikopteret ved tinden.

Foto: Privat

Det letemannskapene ikke vet er at den amerikanske piloten Robert D. Wallen har styrtet i sitt A-10 Thunderbolt jagerfly, nesten 940 meter over havet. Det var tett snøvær den dagen, alt over 1000 meter var dekket av skyer.

Søket pågår hele dagen og utover kvelden, uten at flyet blir lokalisert. Dag Scherffenberg var med da leteaksjonen blir gjenopptatt dagen etter.

– Vi landet nede på sørsiden av tinden ved Trollfjordvatnet. Jeg så det lå et hjul der og dét var egentlig den største delen vi kunne se.

Wallentind_flyhjul

Her er flyhjulet som ble funnet, en av de største delene de fant den første dagen.

Foto: Privat

Mannskapene må jobbe raskt. Været er dårlig, og det har gått flere snøskred i området hvor flyet krasjet.

– Etter hvert ble det helt klart definert at flyet hadde truffet og hadde blitt knust i biter, forteller han.

Spørsmålene begynner å melde seg: Greide piloten å skyte seg ut? I så fall, hvor kan han være?

– Vi fant stort sett bare småbiter. Det var et hjul og noen deksler og forskjellige metallbiter. Vi fikk heller ikke lov til å gå inn i området med en gang, forteller Thommy Dahl Olsen.

wallentind_de tre i dag

Kjell Ove Storvik, Dag Scherffenberg og Thommy Dahl Olsen var med på redningsoperasjonen da et amerikansk jagerfly styrtet i Vesterålen i 1987 – for nøyaktig 30 år siden. De ba om at fjellet skulle få navn etter piloten, og fikk søknaden om det innvilget.

Foto: Håvard Karlsen / NRK

Fant biter av piloten på flydel

Da de fikk klarsignal til å bevege seg på ulykkesstedet, hvor de fant en rekke vrakdeler. Piloten var fortsatt ikke å se.

– Det var et hav av flydeler rundt oss. Så dukket det opp en plate full av snø.
Mens vi sto og børstet av platen, oppdaget jeg noe rødt på fingeren. Jeg trodde først jeg hadde skåret meg. Men det hadde jeg ikke. Da skjønte vi jo hva dette var, at det var blod, forteller Kjell Ove Storvik.

Thommy forteller at de fant en kjøttbit på størrelse med en lillefingernegl på platen.

– Det ble raskt avklart at dette var rester av piloten. Fra da av gikk det fra å være en redningsaksjon til mer eller mindre en opprydningsaksjon.

– En sterk opplevelse

Søket fortsetter. De forsøker å komme seg opp til toppen av tinden for å se hva de kan finne der.

– På topplatået skrår det ganske bratt på nordsida. Vi gikk inn, og der fant vi flere forvridde aluminiumsbiter. Så kjente vi lukta, snøen var full av flybensin, sier Dag Scherffenberg.

Han forteller at det var en ganske sterk opplevelse å komme så nært der flyet hadde gått i fjellveggen, og se vrakdelene ligge strødd.

– Kort tid etter dro vi tilbake til stedet hvor vi fant plata. Etter hvert fant vi flere rester av kroppen til piloten. Det var godt å konstatere med dét, så de etterlatte fikk noe å gå til, noen de kan gravlegge rett og slett, sier Dag.

Han forteller at det var emosjonelt, det å stå der med deler av et annet menneske som har omkommet.

– Vi opplevde en lettelse over å ha funnet han, det var i hvert fall sånn jeg opplevde det da.

Døde trolig av kullosforgiftning

Wallentind_poser

Det skal være i disse posene deler av piloten ble fraktet.

Foto: Privat

Piloten Robert D. Wallen er funnet omkommet, noe som vises på et bilde av en person som går med to halvfulle bæreposer.

– Det er akkurat det du tror det er, forteller Storvik.

En stund etter ulykken fikk han høre at den mest trolige årsaken til flystyrten var brann ombord i oksygensystemet. Piloten skal så ha fått kullosforgiftning og sovnet bak spakene.

Mens aksjonen pågår overnatter mannskapene i noen hytter nede ved Trollfjorden.

– Vi bodde der og gikk opp og ned hver dag for å søke med stenger. Da vi fikk treff var det bare å grave seg nedover, ofte på to-tre meters dyp, sier han.

wallentind_Stavsøk

Flere var engasjerte i stavsøk etter deler fra styrten.

Foto: Privat

Sammen med resten av Røde Kors Hjelpekorps lette de frem det de greide av vrakdeler. Resten ble ryddet opp i løpet av sommeren.

– Jeg var på befaring sammen med politiet for å se på omfanget av det som skulle ryddes ut, det var ei ganske omfattende opprydning, forteller Kjell Ove Storvik.

Et verdig punktum

De tre hjelpearbeiderne var tett på gjennom flere dager, og forklarer at de fikk et slags forhold til piloten som hadde gitt livet sitt der oppe. Når det hele er over sitter alle med en følelse av at de vil gjøre noe for å hedre pilotens minne.

Ifølge kartene de sitter på, har ikke fjellet noe offisielt navn. Dermed sender de inn et søknad til Statens kartverk om å kalle fjellet opp etter piloten Robert D. Wallen.

– Han var et menneske som var på jobboppdrag i et fremmed land. Han har foreldre, søsken og familie. Her ga sitt liv her, og det skal vi huske, sier han.

Søknaden går gjennom. Fjellet får navnet Wallentind, fra før ble det bare kalt Isvasstinden lokalt. Ifølge Statens kartverk har fjellet nå to navn. Wallentind og Isvasstinden.

– Vi sendte kartet til de pårørende i USA, som viste navnet på fjellet. I ettertid fikk vi også et takkebrev fra familien, forteller Dag Scherffenberg.

Et verdig punktum, synes Kjell Ove Storvik, Dag Scherffenberg og Thommy Dahl Olsen.