– Det er ikke noe tidspunkt på dagen jeg ikke tenker på mat

Med avslappede, men bestemte bevegelser setter Julie seg ned på treningsmatta. Hun er klar for yoga hos Regionalt senter for spiseforstyrrelser ved Nordlandssykehuset.

– I yogatimen kobler jeg ut tankene på mat. Jeg har en tendens til å bare drite i hvordan kroppen har det, men nå er det den som får fokus.

Hun virker som en helt vanlig 20-åring, der hun finner seg til rette på matta. Men hun vet at hun ikke er som alle andre. Helt siden hun var 14 år har Julie Bendos fra Bodø hatt anoreksi. Hver dag er en kamp mot vanskelige følelser.

– Jeg synes det er ekkelt å alltid takke nei til tilbud om mat. Jeg blir utrolig fort sliten, for det er ikke noe tidspunkt på dagen jeg ikke tenker på mat.

Unikt yoga-tilbud

Med den spede kroppen inntar hun første yogastilling. Overkroppen bøyes forover og begge håndflatene får et godt tak rundt hælene. Et bøyd hode ned mot treningsmatta mellom knærne skjuler litt av ansiktet.

Julie er en av flere som nå benytter seg av det unike behandlingstilbudet ved Nordlandssykehuset. Regionalt senter for spiseforstyrrelser har siden 2005 tilbudt yoga en time i uka til sine pasienter.

– Dette er for alle med spiseforstyrrelser. Det er noen som ikke deltar av individuelle årsaker, men vi ønsker at flest mulig av dem som er innlagt hos oss tar del i tilbudet om yoga, forteller Silje Fredheim.

Hun er psykologspesialist, og har skrevet spesialistoppgave om yoga og spiseforstyrrelser. Før hun begynte å jobbe ved senteret var hun yogalærer.

– Lederen min ble fristet til å teste ut dette tilbudet på våre pasienter. Det ble godt mottatt. Derfor utvidet vi etter hvert tilbudet da vi flyttet inn i nye lokaler. Nå inkluderer det i tillegg oppmerksomhetstrening en halvtime etter lunsj og middag, sier Fredheim.

– 300 000 kan være rammet

Det handler om tanker, følelser og atferd i forhold til mat, kropp og vekt. Tall hos Folkehelseinstituttet forteller at rundt 50 000 kvinner mellom 16 år og 44 år til enhver tid har spiseforstyrrelser. Dette er lidelser som har både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser.

Andre beregninger viser at 230 000 kvinner i samme aldersgruppe kan ha en spiseforstyrrelse. Det inkluderer personer som opplever å ha et meget anstrengt forhold til egen kropp og mat, og som benytter ekstreme metoder for å regulere sin kroppsvekt.

– Inkluderer vi barn ned mot 10-årsalder og voksne over 45 år, og tar med menn, vil tallet muligens kunne ligge så høyt som 300 000. Ikke alle vil ha behov for spesialisert behandling, men dette sier noe om omfanget av lidelsen. Nå gjøres det undersøkelser for å fastslå hvor mange menn som er rammet, forklarer generalsekretær Ingjerd Strøm Skreien i Rådgiving om spiseforstyrrelser (ROS).

Interesseorganisasjonen for alle som har eller har hatt en spiseforstyrrelse og deres pårørende får mange fortvilte telefoner. De tror det finnes mørketall.

– Sliter i det stille

Man har ulike måter å håndtere sterke følelser som skam, angst, sinne eller skyldfølelse på. Folk med spiseforstyrrelser sulter gjerne disse bort som i anoreksi eller overspiser og spyr for å få bort følelsene, som i bulimi.

– Dette er det mange som sliter med i det stille. Vi må huske på at de aller fleste som har spiseforstyrrelse er normalvektige. Det vises ikke på dem at de har lidelsen. De er velfungerende og alt ser ut til å være i skjønneste orden. Det er først når sykdommen har fått skikkelig tak, at omverden reagerer, forteller Strøm Skreien.

– Man blir desperat

De mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi og bulimi. Julie sliter med førstnevnte. Det har gått ut over skolegangen hennes. Videregående tar hun tilrettelagt på fem år, i stedet for tre år.

• LES OGSÅ: Spis sammen, unngå spiseforstyrrelser
• LES OGSÅ: I 2003 veide Thea 48 kilo. Nå er hun verdens beste kickbokser
  

Mens klassekameratene spiser matpakkene sine i lunsjpausen, drar Julie hjem. Hun klarer bare ikke å spise sammen med andre i sosiale sammenhenger. Opp gjennom årene har hun funnet de slueste teknikkene for å lure unna mat som hun ikke vil spise.

– Servietter er en klassiker, men en gang gjemte jeg også mat i sokkene mine. Jeg vet det er galskap, men man blir desperat og har ikke noe valg. De fleste vennene mine vet at jeg har problemer med å forholde meg til mat, men likevel er det ekkelt, spesielt i bursdager, sier 20-åringen.

Myk

Mens Silje Fredheim gir instruksjoner, ruller Julie (20) over på siden og finner en ny yogastilling. Hun er bestemt, har et fokusert blikk, men smiler litt. Den imponerende mykheten har hun fra tiden som danser.

– Mange tenker kanskje at man ikke kan gjøre yoga fordi man ikke er myk nok, eller sterk nok, men det handler ikke om det. Man gjør jo det kroppen tåler og trenger ikke være supertrent.

Muskulaturen tøyes, samtidig som det fokuseres på en rolig og dyp pust. Det aktiviserer den parasympatiske responsen i kroppen, den delen av nervesystemet som er i sving når man sover og hviler istedenfor den delen av nervesystemet som driver en slags fluktkamp.

– Mange av våre pasienter er veldig aktivert i «fight or flight»- modus, en kampsituasjon. Det å få aktivert den andre delen av nervesystemet fremmer jo da bedre søvn, man kjenner seg roligere, blir mindre bekymret og mer fokusert på det som skjer akkurat «her og nå». Yoga har en effektiv stressdempende funksjon, sier Silje Fredheim.

God respons på unikt tilbud

Tilbakemeldingene psykologspesialisten har fått på yogatilbudet har vært utelukkende positive. Hun mener yoga er spesielt gunstig for deres pasienter, fordi at de ofte blir fremmedgjort i forhold til egen kropp.

– Det å bli bedre kjent med egen kropp og bruke den til noe som gir en positiv opplevelse, tror jeg er terapeutisk i seg selv. Da jeg gjorde en intervjurunde blant pasientene, fortalte de at de opplever yoga som lettere og bedre enn den litt mer tradisjonelle formen for meditasjon, sier Fredheim.

Tilbudet om yoga som blir gitt av Regionalt senter for spiseforstyrrelser ved Nordlandssykehuset er unikt på landsbasis.

– Det er ingen andre spesialenheter som har dette integrert på samme måte, sier generalsekretær i ROS, Ingjerd Strøm Skreien.

Det synes ikke Silje Fredheim noe om. Hun mener flere bør tilby yoga til folk med spiseforstyrrelser.

– Helseforetakene er ofte litt konservative. Jeg synes det nå er på tide å få opp øynene og se at det er gode holdepunkter for at dette er et tilbud som gagner veldig mange pasientgrupper.

– Passer ikke for alle

Lenger sør i landet, i Bergen, har de et av verdens eldste sentre for folk med spiseforstyrrelser. Her tilbyr de ikke yoga til sine pasienter.

– Vi har foreløpig ikke forskningsdata som tilsier at vi bør bruke denne behandlingen, men det skyldes mangel på studier, forteller overlege Stein Frostad ved Seksjon for spiseforstyrrelser på Haukeland Universitetssykehus.

Han tror ikke yoga passer for alle som sliter med spiseforstyrrelser.

– Det vil sannsynligvis være forskjellig effekt av dette. Effekten tror jeg kan være relatert til sykdommens alvorlighetsgrad, men dette er bare antagelser, sier Frostad.

Vil dele erfaringer

Forskjellige former for psykoterapi individuelt eller i grupper er vanlig behandling av spiseforstyrrelser. I Bergen er det kognitiv atferdsterapi tilpasset pasienter med spiseforstyrrelser som er den mest brukte behandlingen.

• LES OGSÅ: – På et tidspunkt vet du at du har spist nok, men fortsetter likevel
  
• LES OGSÅ: Trygve sluttet helt å spise

Ifølge overlege Stein Frostad er man nå inne i en veldig spennende tid når det gjelder arbeidet med nye og alternative behandlingsmetoder for folk med spiseforstyrrelser. Han etterlyser mer forskning rundt yoga, men synes i utgangspunktet det høres veldig interessant ut.

– Vi stiller oss absolutt ikke negative til dette, men vil se litt nærmere på erfaringene av yoga som tilbud. Vi vil gjerne ha avklart en del spørsmål først, som for eksempel hvilke grupper som best har nytte av dette, og hvor stor effekten er, sier Frostad.

Overlegen tror at dersom resultatene blir gode, vil flere tilby yoga som en del av behandlingstilbudet om noen år.

– Vi er veldig interessert i å høre hvilke erfaringer de gjør i Bodø, sier Stein Frostad ved Seksjon for spiseforstyrrelser på Haukeland Universitetssykehus.

Og Nordlandssykehuset vil gjerne dele erfaringer.

– Nå håper jeg vi kan få forsket ordentlig på det vi gjør, slik at vi får synliggjort vårt tilbud til andre avdelinger i landet og delt våre erfaringer. Man må få frem at dette virkelig har noe for seg, sier psykologspesialist Silje Fredheim.

– Vil ikke være 50 år og ødelagt

Tilbake i det såkalte «varmerommet» hos Regionalt senter for spiseforstyrrelser ligger Julie (20) med beina høyt til værs. Med full konsentrasjon og blikket rettet opp mot tærne får hun et nytt forhold til kroppen sin.

– For meg har yoga vært veldig oppløftende, fordi at det hjelper meg å samle meg, å kjenne at kroppen er her. Jeg blir roligere og tenker klarere og tror yoga kan bidra til at jeg kan få et litt annet perspektiv på ting og endre handlingsmønster. Det er i tillegg veldig godt å være en del av yogamiljøet, sier Bendos.

I seks år har hun slitt med spiseforstyrrelser. Hun jobber for et bedre liv, men er forberedt på flere tunge dager med vanskelige følelser.

– Jeg vet ikke hva jeg skal tro om fremtiden. Jeg har ikke lyst til å være 50 år og være helt ødelagt på grunn av dette. Det er veldig vanskelig å gjøre noe med spiseforstyrrelsen, men jeg prøver så godt det lar seg gjøre å leve et tilnærmet normalt liv. Jeg kommer i alle fall til å fortsette med yoga, avslutter 20-åringen.

Tror du yoga kan hjelpe mot spiseforstyrrelser, eller har du gode råd du vil dele med andre? Diskuter her.