– Isbreene vil være borte ved neste århundreskifte

– Den varme sommeren i år er dårlig nytt for norske isbreer. Dersom prognosene for klimautviklingen utvikler seg slik scenarioet tilsier, vil det meste av breene være borte ved neste århundreskifte, sier senioringeniør Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Han er på Svartisen på årets siste måling, og resultatet er nok en gang nedslående.

– 300 meter av bretungen på Engabreen er forsvunnet på få år. Siden i fjor har den krympet 55 meter, konstaterer Elvehøy.

Isbreene påvirkes av lufttemperatur og nedbør, og blir derfor sett på som en viktig indikator på endringer i klimaet. Hvert år måler forskerne breenes massebalanse, som er differansen mellom tilvekst om vinteren og avsmelting om sommeren.

Hallgeir Elvehøy ser en utvikling som vil kunne medføre at flere av våre isbreer er borte innen 2100.

– Små og mellomstore isbreer ligger tynt an. De tåler ikke mange år med avsmelting før de forsvinner. Når disse blir borte vil landskapet vi kjenner bli forandret.

Målingene i 2014 viser at av 38 norske isbreer har 33 breer trukket seg tilbake.

Halvert på 14 år

Bare siden årtusenskiftet er tykkelsen på Engabreen blitt halvert.

– Nå er Svartisen 600 meter på det tykkeste, så det er litt å gå på. Vi pleier å tulle med at vi i hvert fall har jobb til vi blir pensjonister. Svartisen og Jostedalsbreen vil trolig overleve neste århundreskifte, men vil være betydelig krympet. Engabreen vil ikke være synlig fra fjorden.

På stedet hvor Elvehøy er var tykkelsen på breen 100 meter i år 2000. Den siste målingen viser at den har krympet til et sted mellom 30 og 50 meter.

– Det er ganske mye. Vi ser det ellers rundt oss. Da vi kom inn Holandsfjorden kunne vi se at alle de små brearmene som kom ned fra breen har krympet.

Fylte hele dalen

I historisk lys er det langt fra unikt det som skjer med norske isbreer. På 1930-40- og 50-tallet opplevde man også en stor tilbakegang på breene.

– Men da gikk breen tilbake fra en tilstand hvor de var mye større i utgangspunktet. På 1960-tallet begynte de å vokse igjen. De vokste jevnt og trutt ut over 1980-tallet før veksten stoppet opp, sier Elvehøy.

Første gang isbreforskeren var på Engabreen i 1992, var situasjonen ganske lik dagens.

– Da hadde breen trukket seg tilbake. Men utover 1990-tallet vokste breen fram 200 meter og fylte hele dalen. Vi lurte på hva som ville skje dersom den vokste ut i vannet, forteller han.

• Les også: Folk gir blaffen i issmelting

Rundt årtusenskiftet stoppet veksten opp. Etter det har den krympet år for år. Fram til målingen i fjor hadde den trukket seg tilbake 320 meter. Det siste året har den krympet 55 meter.

Mindre enn på flere hundre år

– Nå er breen mindre enn den sannsynligvis har vært på mange hundre år. Vi tror ikke den har vært så liten som nå siden vikingtiden, som er kjent for å ha vært en ganske varm periode. Utover middelalderen gikk klimaet mot det vi kaller «den lille istiden», som hadde sin topp i rundt 1750.

Elvehøy tror nok Engabreen i framtiden kan fylle hele dalen, slik den gjorde i forrige århundre.

– Men det fordrer at vi får et annet klima. Det som skal til er lang tid med milde vintre og kjølige somre. Akkurat det ingen vil ha. Heller ikke breforskere, konstaterer han.

• Les også: – Arktis blir isfritt i 2054
• Les også: Klimaendringene er her
• Les også:

Er det så nøye da?

– Men er det nå så farlig dersom isbreene forsvinner?

– For naturen har det ingen noen stor betydning. Naturen vil tilpasse seg. Det ser vi når breene trekker seg tilbake, tar det ikke lang tid før det begynner å vokse planter i de ferske morenene, sier Hallgeir Elvehøy.

Han tror det blir verre for menneskene å takle en slik forandring. Nordmenn flest er stolte av isbreene, som turister fra hele verden kommer for å se på.

– Folk flest er nostalgiske, de liker at ting er slik de alltid har vært.

Globalt sett derimot seiler issmelting opp som en av de største truslene mot klimaet på jorden. Smeltingen av Grønlandsisen og innlandsbreene vil føre til at havnivået stiger.

– Når alt ferskvannet som er bundet opp på land, skal ut i havet, stiger havnivået. Dette vil ikke ramme oss i Norge, men mange andre land ligger tynt an. Først og fremst øystatene i Stillehavet og mange storbyer rundt om i verden som ligger ved havet, sier Elvehøy.

• Les også: Temperaturen kan øke opp til 4,8 grader
• Les også: Fjoråret ett av de varmeste
• Les også: Nå smelter det dobbelt så mye is på Antarktis som i 2010