NRK Meny
Normal

– Investering i asylmottak har blitt risikosport for kommunene

Kommunenes interesseorganisasjon, KS, mener det innebærer en for høy risiko for kommunene å investere i et godt tilbud til asylsøkere. UDI innrømmer at det er de dyreste mottakene som legges ned først.

Asylmottak Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune investerte blant annet 20 millioner kroner i et splitter nytt asylmottak. Men kort tid etter bygget sto klart, fikk kommunen beskjed om at det legges ned.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

I går fortalte NRK om Hattfjelldal kommune som har brukt over 20 millioner kroner på å pusse opp et asylmottak. Kort tid etter at det sto ferdig, fikk kommunen beskjed fra UDI om at det skal legges ned. Da hadde mottakslederen vært i jobb i fire dager.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra kommuner som har lagt ned mye ressurser for å gi et godt tilbud til asylsøkerne, men som så får beskjed om at det skal legges ned, sier fagleder Nina Gran i KS.

Konsekvensen av nedleggelsen i Hattfjelldal er flere arbeidsledige, opp mot 30 millioner kroner i tapte årlige inntekter og et nyoppusset bygg som likevel ikke skal brukes.

– I tillegg er kommunene forpliktet til å bygge opp et tilbud innenfor helse- og skolesektoren til asylsøkerne. Når mottaket forsvinner på kort varsel, sitter kommunene igjen med et tjenestetilbud det tar tid å avvikle.

Pris fremfor kvalitet

Gran mener at de kommunene som bruker penger på å bygge opp et best mulig mottak, ikke nødvendigvis belønnes for det.

– Pris, og ikke kvalitet, har en alt for stor betydning i valget av hvilke mottak som skal legges ned.

Under den store asyltilstrømmingen i fjor, oppfordret staten kommunene til å ta i mot asylsøkere. Men når asylsøkertallene i sommer gikk ned, sa UDI opp kontrakten ved 7000 mottak.

Med den ordningen som gjelder i dag, har det blitt en for stor risiko for kommuner å investere i asylmottak og gjøre en god jobb for samfunnet. Derfor tror jeg det kan bli vanskelig å rekruttere kommuner til en ny dugnad hvis asylstrømmen igjen skulle ta seg opp.

Forstår frustrasjonen

Regiondirektør i UDI, Bjørn Fridfeldt, sier han forstår at det kan oppleves frustrerende når mottak blir lagt ned, men at kommunene er klar over den risikoen det innebærer å etablere mottak. Han erkjenner at økonomi er en avgjørende faktor i utvelgelsen av hvilke mottak som skal legges ned.

– Det handler selvfølgelig mye om pris. Vi legger ned de dyreste mottakene først. Kvalitet er selvfølgelig viktig, men i denne runden har pris vært avgjørende.

Avdelingsdirektør for region- og mottaksavdelingen, Christine Wilberg, i UDI sier oppsigelsene ikke gjøres med lett hjerte.

– Men vi må hele tiden tilpasse oss til de aktuelle ankomsttallene. I fjor var ankomsttallet rekordhøyt, mens det i år er svært lavt. Det gjør at vi må tilpasse kapasiteten deretter. Mange tomme mottaksplasser ville ikke vært en god forvaltning av skattebetalernes penger, selv om vi selvfølgelig synes det er leit å måtte si opp kontrakter.

Christine Wilberg, avdelingsdirektør i UDI

Avdelingsdirektør i UDI, Chrstine Wilberg, sier de er nødt til å tilpasse mottaksplassene til antall ankomster til landet.

Foto: Nora Lie

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.