– 1800-tallet var en periode med store følelser og det kan man si gjenspeiler seg i noen av gravtekstene, sier Oscar Berg, som er museumskonsulent ved Nordlandsmuseet.
Han kjenner godt til de utradisjonelle gravstøttene man finner rundt Gildeskål kirke.
Nordlendinger er kanskje kjent for å snakke rett fra levra og ikke alle pyntet på sannheten når avdødes minneord skulle forfattes.
– Her står det flere, ganske spesielle gravmonumenter fra 1800-tallet.
Brettet ut livet på gravstøttene
Berg viser fram en av gravstøttetene som pleier å vekke spesiell interesse fra personer som besøker gravplassen.
«Her hviler den for sandhed forhadte og forfulgte lærer H. C. Lindbom. Gud være mig for jesu blod mig synder naadig og god».
– Lindbom var en kranglefant og gjerrig som få. Da kona hans døde, giftet han seg visstnok med husholdersken for å slippe betale henne lønn. Det var nok ingen som gråt i den begravelsen, sier Berg.
Trolig skjønte også lærer Lindbom at han ikke var spesielt populær i bygda, for det var han selv som ba om akkurat denne inskripsjonen.
På en del øvrige gravstøtter er livet til avdøde summert opp. Her legges det heller ingenting i mellom og sykdomsforløp brettes ut .
«Død den 17.juni etter to års smertelig sykdom forløst fra jordlivets møte».
- HØR RADIOINNSLAGET: NÅDELØSE GRAVSKRIFTER
Rommer mange mysterier
Gildeskål kirke er en svært påkostet middelalderkirke i stein og ifølge mytene er det en del mysterier knyttet til kirken.
I 1170 ble Thomas Becket drept i Canterbury-katedralen. Tre år senere ble han utropt til helgen av paven. Nå tror flere at levningene etter erkebiskopen kan ha endt opp i nettopp denne kirken.
Vil finne ut mer om middelalderkirken
Sist helg ble det arrangert et seminar, hvor hensikten var å øke kunnskapen om den spesielle kirken.
– De faglige lederne av seminaret samlet en tverrfaglig forskergruppe som i forkant fikk tildelt ulike problemstillinger knyttet til kirken, sier Petter Snekkestad, samlingsansvarlig ved Nordlandsmuseet.
Forskergruppen bestod av representanter fra ulike institusjoner og universiteter. Målet er å samle erfaringene fra seminaret og skrive en artikkelsamling om Gildeskål kirkested.
– Forskerne benyttet tiden til å bli kjent med kirken i tillegg til å utveksle kunnskaper og synspunkter. Resultatene fra seminaret skal bli til en bredt anlagt bok om kirkestedet, sier Snekkestad.
– Datidens signalbygg
Kirken er en av få påkostede middelalderkirker i stein som finnes oppover langs Norgeskysten.
– Det ble reist få steinkirker i middelalderen. I Nord-Norge er det snakk om elleve kjente steinkirker, mens det i landet forøvrig finnes trehundre, sier Snekkestad.
Han forteller at det som skiller kirka på Gildeskål fra de fleste andre lignendede byggverk i landsdelen, er at murverket er oppført med kvaderstein av ypperlig kvalitet.
– Dette har fordyret bygginga betraktelig. Når man muret med kalkmørtel medfører det også begrenset muresesong - særlig i Nord-Norge, hvor det jo er ganske kaldt. Så denne er ikke oppført i en håndvending, fortsetter han.
De fleste andre kirkene i Nord-Norge er knyttet til høvdingseter, og Snekkestad mener steinkirken på Gildeskål var datidens signalbygg.
– Det er interessant å spørre seg hvem som har hatt ressurser til å reise et slikt kostbart bygg, og ikke minst hvilken rolle det antatt lokale gildet i området har hatt. Dette er ting vi håper å kunne belyse etter hvert, avslutter han.