NRK Meny
Normal

– Har De skaffet Dem apparat

Da fjernsynet kom til Nordland for 50 år siden var det stor ståhei, og fem (!) minutters innslag på Dagsrevyen.

Da fjernsynet kom til Bodø, med reporter Jan P. Jansen

DOMPROST KLAR FOR TV-ALDEREN: Dagsrevyreporter Jan P. Jansen spør domprost Iversen i Bodø om han har skaffet seg fjernsynsapparat.

Elisabeth Sundberg i Bodø får tv i stua i 1964

Elisabeth Sundberg (3) studerer fjernsynsapparatet sammen med sin mor i 1964.

Foto: NRK

– 16. desember 1964 lå ei forventningsfull stemning over Salten-området. Mange stuer måtte ommøbleres da TV-en ble det nye midtpunktet. Selv satt jeg hjemme i stua sammen med foreldrene mine og min yngste bror. Vi så hele den første sendinga. Det var en festdag, sier Knut Eide.

Sammen med Jan Kr. Simonsen fra foreningen Tandbergerne holder han på å sette opp en utstilling på Nordlandsmuseet om fjernsynets barndom.

– Vi har prøvd å bygge opp ei stue sånn som så ut i 1964, sier han til NRK.

Eide og Simonsen funderer over hvordan på hvordan de neste 50 årene blir for fjernsynsapparatene

– For 50 år siden var tv-skjermene bøyd med kul på midten. Nå går det motsatt vei, nå skal de være konkave og gå i bue andre veien. Jeg ser ikke bort fra at vi får tv-skjermer som er 360 grader til slutt, sier Eide.

På Dagsrevyen

Da fjernsynet kom til Nordland for 50 år siden var det stor ståhei, og fem (!) minutters innslag på Dagsrevyen.

(artikkelen fortsetter under)

Knut Eide

Knut Eide og Jan Kr. Simonsen fra foreningen Tandbergerne lager utstilling fra fjernsynets barndom.

– Jeg husker godt da Dagsrevyen kom på besøk for å filme da vi fikk vår første TV, sier Elisabeth Sundberg (53) fra Bodø, som var fire år da innslaget ble sendt på Dagsrevyen 16. desember 1964.

Hun er den vesle jenta som storøyd følger med mens tv- og radiokabinettet blir båret inn i familiens stue for snart 50 år siden.

– Det er utrolig morsomt å se denne reportasjen. Den er faktisk godt laget. Den handler like mye om livet Bodø på 1960-tallet, som om fjernsynet. I tillegg er den morsom, sier hun til NRK.

Ordfører, lensmann og prest

Hun synes tv-reportasjen gir et interessant bilde av samfunnsutviklingen i Norge de siste 50 årene.

– Det var en helt annen tid. Når Dagsrevyen kommer til Bodø i 1964 er det naturlig å snakke med ordfører, lensmann og domprost først. Det er nesten noe hamsunsk over lensmannen når han kommer ut av døren. Til slutt i reportasjen får allmuen slippe til med noen korte kommentarer, sier hun til NRK.

– Snakker veldig pent

Elisabeth Sundberg i Bodø får tv i stua i 1964

Familien Sundberg i Bodø kjøpte sitt første fjernsyn like før jul 1964, da de første signalene ble tilgjengelig.

Foto: NRK
Elisabeth Sundberg i Bodø får tv i stua i 1964

3 år gamle Elisabeth Sundberg følger spent med på de første tv-signalene.

Foto: NRK

Dialektbruk var heller ikke dagligdags i kringkastingen på denne tiden. Og nordlandsdialekt sto kanskje nederst på rangstigen.

– Alle er ekstremt høflige. De sier De til hverandre, og snakker veldig pent, bemerker Elisabeth Sundberg.

– Stor stemning

I Sør-Norge ble tv-signalene slått på allerede 20. august 1960. Nordlendingene måtte vente fire år før de kunne se levende bilder hjemme i stua. Men når det endelig skjer blir det markert i svulstige ordelag.

– Nord-Norge er i ferd med å bli erobret. Nå i mørketida er fjernsynet kommet fram. Stemninga i Bodø er stor, en kystby på 14.000 innbyggere, melder Dagsrevyen-reporter Jan P. Jansen i innslaget.

– Jeg husker ham godt. Noen år senere kommenterte han månelandingen direkte sammen med Erik Tandberg, sier Elisabeth Sundberg.

Sine første tv-minner har hun naturlig nok fra Barne-TV.

– Det jeg likte best var «Pernille og Mr. Nelson». Og Kruttrøyk, forteller Elisabeth Sundgård.

Hun flyttet fra Bodø i 1974, og jobber i dag i Oslo pensjonsforsikring.

(artikkelen fortsetter under)

Bodø sentrum på 1960-tallet

LIV OG RØRE I BYGATENE: På 1960-tallet var det tydeligvis ingen handelslekkasje ut av sentrum.

Foto: NRK

– Av denne reportasjen ser vi også hvor mye Bodø by har forandret seg. Det slår meg også hvor mye liv og røre det var i sentrumsgatene. TV-tittingen har også forandret seg på 50 år. Den gang samlet fjernsynet familien. I dag sitter vi med hvert vår nettbrett, sier hun til NRK.no.

Hva er dine beste minner fra fjernsynets barndom?