– Hadde oppdrettsnæringa bidratt, hadde vi ikke behøvd å legge ned fire skoler

Oppdrettsselskapene bør betale vertskommunene én krone per kilo fisk de produserer, mener flere politikere.

– Med tanke på hvor stor fortjenesten er i denne næringen, er det på tide at vi får en kompensasjon for at de bruker våre sjøarealer, sier Steigen-ordfører Asle Schröder til NRK.

Også Osterøy-ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF) mener at oppdrettsselskap bør gi én krone per kilo fisk til kommunene hvor de bruker fjordene. I BT tidligere uttaler Skeidsvoll at han vil ha kompensasjon, for det han kaller negative ringvirkninger av havbruk i egne sjøareal.

I 2011 kom et lignende forslag. Også da var Asle Schrøder fanebærer.

Vil ha én krone pr. kilo

– Mange vertskommuner opplever betydelige negative ringvirkninger av havbruk i sine sjøareal, som miljøproblemer og interessekonflikter med dem som bor ved eller ferdes på sjøen, sier Skeidsvoll.

– Hvis Osterøy fikk én krone for hver kilo fisk som ble produsert i fjordene våre, ville det gi flere millioner kroner rett til fellesskapet.

• Les også: Store penger i oppdrett – men kommunene tjener lite

Må legge ned fire skoler

Schröder tror en slik inntekt kan få mye å si for Steigen, som i disse dager sliter økonomisk. Akkurat nå står tre av fire barneskoler i faresonen for å bli nedlagt.

– Dette er veldig dramatisk for kommunen, og dette er skolene til de som jobber i denne næringa, så det er jo et kjempeparadoks. Samtidig produseres det vel laks i våre fjorder for opptil én halv milliard i året – to ganger vårt kommunebudsjett – og disse pengene går som regel til Oslo og Japan, sier ordføreren.

– Hvor mange skoler kunne Steigen beholdt dersom fiskenæringa hadde betalt skatt?

– Da hadde vi beholdt alle de fire skolene slik som i dag, som både vi og befolkningen ønsker, svarer Schrøder.

– På høy tid

Neste uke tar stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) saken opp i Stortinget og foreslå en grunnrentebeskatning for oppdrettsnæringen.

– Det er på høy tid. Vi har sett at oppdrettsnæringen i mindre grad har lokale eiere. Teknologien gjør at det er stadig færre ansatte som jobber der, og mange kommuner sitter igjen med nesten ingen ting, samtidig som oppdrettsnæringen tjener milliarder.

Forslaget innebærer at næringen betaler et visst antall øre per kilo produsert fisk.

– De pengene skal gå til kommunene. Til sammen vil vårt forslag bety at norske oppdrettskommuner ville fått 370 millioner kroner i året fra oppdrettsnæringen.

• Les også: Sa nei til sammenslåing – må legge ned tre skoler

Vil ikke innføre særskatt

Oppdrettsnæringen mener imidlertid forslaget er en særskatt på toppen av vanlig skatt.

– Hvorfor skal havbruksnæringen, til forskjell fra andre næringer, betale en særskatt på toppen av det selskapene og de ansatte i dag betaler i skatt til kommunene. I dårligere tider med lavere marginer vil en slik avgift være en stor ulempe for næringen, sier regionsjef Hans-Inge Algrøy i Sjømat Norge Havbruk vest.

Ifølge Algrøy har kommunene store positive ringvirkninger av havbruksnæringen i form av sterkt voksende leverandørindustri, som også skaper arbeidsplasser i sitt nærområde..

– En ringvirkningsanalyse fra Nofima viser at et gjennomsnittlig oppdrettsanlegg direkte og indirekte skaper 42 årsverk. Det viser at det nettopp er viktig å legge til rette for næringen fordi det skaper store ringvirkninger i næringslivet for øvrig, sier han til NRK.