– Føles som ferie, men jeg frykter for eksamen

– Det blir mye soving og spilling. Det føles som ferie, samtidig er jeg bekymret for den undervisninga vi taper, sier Jakob Monsen (17).

Han går studiespesialisering på Bodin VGS, som er en av skolene som er berørt av streiken. Han bruker tiden blant annet til TV-spill, og synes det er vanskelig å finne motivasjon til å åpne skolebøkene på egen hånd.

– Nå har vi ikke lekser, prøver eller krav. Det gjør at man heller ikke blir motivert til å lese noe. Det er vanskelig å starte med et helt nytt fag alene hjemme.

Han er ikke den eneste eleven med dette problemet, forteller 17-åringen videre.

– Det er en del som sliter med å finne motivasjonen, fordi de ikke får noen veiledning fra lærerne. Den eneste som taper streiken, er oss elevene.

• Les også: – Lærerkonflikten synes umulig å løse
• Les også: Elevar fortvilar: Blir nekta tilgang på skulebøker på grunn av streiken

– Frykter for eksamen

Flere vil bli berørt fra neste uke. Frem til nå har Utdanningsforbundet hatt om lag 7700 lærere i streik. I dag ble det varslet en opptrapping for nær 1000 nye lærere, med virkning fra tirsdag 2. september.

Dermed vil nærmere 9000 lærer i Utdanningsforbundet være i streik fra neste tirsdag, der 31 nye skoler blir tatt ut.

Selv om elevene nå disponerer tiden selv, er elev Jakob Monsen bekymret for følgene dette vil få for fremtiden.

– Jeg tenker at vi går glipp av en del undervisning. Vi kommer senere i gang, og det vil bli vanskelig å ta igjen det tapte. Jeg håper derfor dette løser seg så fort som mulig.

Han er spesielt bekymret for eksamen.

– Eksamen blir vanskelig når vi ikke får den undervisningen vi har krav på. Jeg mener partene kunne ha løst dette i sommerferien, i stedet for å la dette gå ut over oss.

(artikkelen fortsetter under)

– Flere kan falle fra

Bekymret er også Elevorganisasjonen i Nordland.

– Jeg er veldig bekymret, og frykter at dette kan resultere i at mange elever velger å avslutte studiene midt i streiken, sier politisk nestleder Benedicte Steinbakk.

Hun forteller at mange elever nå sitter hjemme uten noe spesielt å gjøre, og at mange begynner å bli desperate. Det som gjør situasjonen ekstra prekær, er at Lånekassen ikke vil betale ut stipend til uregistrerte elever. Mangelen på en sosial møteplass i tillegg, kan føre til at det rett og slett blir for mye for enkelte.

– Man går glipp av viktig undervisning. For de som trenger gode terminkarakterer for å søke på videre studier, er situasjonen veldig vanskelig. Vi må bare håpe at partene snart kommer til enighet, fortsetter Steinbakk.

Nestlederen understreker at de er på lærernes side i saken, men at de opplever situasjonen som kritisk.

– Det er mange skoler som ikke har fått noen lærerbøker i det hele tatt. Det gjør det vanskelig for de av oss som ønsker å komme i gang, sier hun.

• Les også: Her ligger skolebøkene elevene kunne fått
• Les også: – KS har ikke støtte fra kommunene, men står likevel på sitt

– Hybelboere er en sårbar gruppe

Assisterende rektor Marit Hernes ved Bodin videregående skole i Bodø forteller at det er en høyst relevant problemstilling Elevorganisasjonen tar opp med tanke på elever som kan falle fra.

– De som bor på hybel er en sårbar gruppe. Det sosiale er viktig, og slik det er nå, blir de nye elevene ikke kjent med hverandre. Unge folk som kommer til Bodø og kanskje ikke kjenner så mange er ekstra utsatte. Hvis noen elever er usikre eller utrygg, så er vi engstelig for at de kan droppe ut av skolen, rett og slett.

Hun forteller videre at de på denne tiden vanligvis jobber med å sveise sammen klassene, slik at elevene trives.

– Vi bruker mye tid på å få elevene i gang, slik at overgangen til videregående skole blir så enkel som mulig.

500 uten undervisning

Per nå er det cirka 500 elever som står helt uten tilbud ved Bodin videregående skole.

– Vi vurderer fortløpende tiltak for at elevene skal komme i gang med året, men kan ikke gjøre noe som kommer i konflikt med de som streiker.

– Det er jo tross alt mange som gleder seg til å begynne på skolen. Nå får vi ikke tatt vare på den enkelte slik vi ville gjort under normale omstendigheter, legger hun til.

– Hva bør foreldrene gjøre?

– Jeg tenker at det er viktig å motivere dem for å holde ut og vente på at skolestarten kommer. Kanskje be dem gå på skolen og få lånt bøker, slik at de kommer i gang.

(artikkelen fortsetter under)

– Vanskelig situasjon

Også personer høyere opp i utdanningssystemet beskriver situasjonen som uheldig.

– Det er en vanskelig situasjon. Samtidig tror jeg både lærere, elever og foreldre vil gjøre sitt beste for å ta igjen det tapte når streiken er over, sier universitetslektor Arne Tveit ved NTNU i Trondheim.

Han mener dette handler mye om hvilket ståsted man ser konflikten fra.

– Mange studenter ser kanskje dette fra et større perspektiv, og at det som er uheldig på kort sikt kan være til elevenes beste på lang sikt, fortsetter han.

• Les også: Elever: – Føler jeg mister litt av utdanninga
• Les også: Rektorer deler ut skolebøker likevel

– Verst for de ressurssvake

NRK skrev tidligere i dag om at lærerstreiken ikke gir elevene rett til å få igjen tapt undervisning. Universitetslektoren mener dette spesielt går ut over de som kommer fra mindre resurssterke hjem.

– Elever som ikke får så mye støtte hjemmefra vil tape mest. Så dette er på ingen måte noen optimal situasjon for elevene. Elever med lærevansker og med foreldre som ikke er fullt så opptatte av skole og utdanning, vil bli blant de som rammes hardest.

Tveit ønsker ikke å spekulere i hvor mye lenger streiken kan pågå, før den eventuelt kan få konsekvenser for eksamen.

– Det er det vanskelig å si noe om. Dette handler ikke bare om timer og dager, det handler også om hvordan skolene skal styres og hvordan maktforholdet skal være ved utdanningsinstitusjonene.

• Les også: KS lokker med fleksibel arbeidstid
• Les også: Rektor ber elevane lese på eiga hand

– Betyr ikke at eksamenskarakterene vil stupe

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind ved Universitetet i Oslo er enig.

– Selv om de nå har mistet to uker av skoleåret, betyr ikke det at eksamenskarakterene automatisk vil stupe, mener hun.

Sivesind, som blant annet forsker på utdanningspolitikk, utdanningsledelse og allmenndidaktikk, forteller at lærerplanen beskriver kompetansemålene med tanke på hva elever skal lære, men at disse er vide og fortolkningsbare.

– Derfor må kompetansemålene konkretiseres i lokale planer, som forteller hvilke tema elevene skal igjennom.

– Hvis de lokale planene beskriver kapitler i en bok som skal leses på ukentlig basis, vil jo det selvsagt bety at elevene får veldig mye å gjøre når de kommer tilbake på skolen. Men det finnes ikke noe nasjonalt pensum, fortsetter hun.

• Les også: Røe Isaksen: Streiken inn i en ny og alvorligere fase
• Les også: Lærerstreiken er en tapt sak

– Skolen er viktigst for de som ikke kan lære på egen hånd

Sivesind er enig i at elevene som vil komme til å slite mest i kjølevannet av streiken, er de som trenger ekstra oppfølging.

– Skolen er viktigst for de som ikke kan lære på egen hånd. For disse er det avgjørende med et skoletilbud.

Hun er imidlertid forsiktig med å beskrive situasjonen som dramatisk.

– De enkelte skolene har mye fleksibilitet når det kommer til å legge opp undervisningen. Jeg tror ikke noen uker fra eller til får dramatiske konsekvenser for de fleste, avslutter hun.

• Les også: – Vi er en forutsetning for Olje-Norge