Gintaras fraråder landsmenn med høy utdanning å reise til Norge

Ingeniørutdannede Gintaras Rapalavicius fra Litauen har tatt seg jobb som snekker i Bodø. Ingen norske bedrifter ønsker å bruke litauerens kompetanse.

Gintaras Rapalavicius

Gintaras Rapalavicius fra Litauen har startet snekkerfirma i Bodø. Får han ikke jobb som ingeniør, flytter han hjem.

Foto: ØYSTEIN NYGÅRD / NRK

– Hjemme i Litauen jobbet jeg som bygningsingeniør i nesten 20 år, men her i Norge er jeg snekker. Det er litt morsomt, ikke sant, sier Gintaras Rapalavicius.

Før han tok ingeniørutdanning i hjemlandet, jobbet har som murer og snekker.

– Jeg vet nesten alt om bygningsbransjen, sier han.

Gintaras Rapalavicius kom til Norge i 2011 for å gi familien økonomisk trygghet. NRK møter han på jobb mens han sager til planker i forbindelse med husbygging.

Hjemme i Litauen hørte han flere ganger at det var stor mangel på ingeniører i Norge - og det stemmer. Statistisk sentralbyrå anslo i 2013 at det mangler 4.600 ingeniører i landet, men det hjelper ikke Rapalavicius.

– Da jeg kom hit forsto jeg at det ikke var så enkelt. Jeg har søkt 100 jobber, men ikke fått ett positivt svar. Jeg tror de fleste er litt skeptiske til innvandrere. Å få jobb uten noen anbefalinger eller venner er vanskelig.

(artikkelen fortsetter under)

Gintaras Rapalavicius

Gintaras Rapalavicius fikk høre at det var stor mangel på ingeniører, men selv får han ikke relevant jobb.

Foto: Øystein Nygård / NRK

Et stort problem

På Karrieresenteret i Mo i Rana hjelper de innvandrere med å komme i jobb. Her ser de at enkelte innvandrere flytter ut av fylket fordi de ikke får en relevant jobb, sier karriereveileder Mariann Bratland.

– Jeg vet om en bioingeniør som flytta ut av Nordland fordi den eneste jobben han fikk var et vikariat jobb som helsefagarbeider. Dette er folk vi trenger.

– Tidlig karriereveiledning er også viktig for å få disse menneskene ut i jobb. Vi kan hjelpe arbeidsinnvandrere og flyktninger med å få godkjent utdanningene sine fra hjemlandet. Vi må også bli bedre til å bistå i søknadsprosessen og det å skrive en CV.

Bratland forteller at antallet innvandrere som tar kontakt med Karrieresenteret øker. Det er hun glad for. Ulik kultur kan være med på å gjøre det ekstra vanskelig for utlendinger å komme ut i jobb.

– Vi har eksempler på innvandrere som har tatt bort utdannelsen fra CV-en sin fordi de ikke vil skryte, sier Bratland.

– Har behov for flere

Regiondirektør i NHO Nordland, Ivar Kristiansen

Regiondirektør i NHO Nordland, Ivar Kristiansen, mener politikerne må legge til rette for at utlendinger kan komme seg inn i arbeidslivet.

Foto: Ole Marius Rørstad / NRK

I dag er det 11.000 arbeidstakere med utenlandsk opprinnelse i Nordland. På landsbasis er tallet 358.421. Og behovet vil bare øke i årene fremover. NHO mener man må legge bedre til rette for at utlendinger kan komme seg inn i arbeidslivet.

– Uten utlendinger i arbeidslivet, så vil Nordland stanse opp allerede i dag. Vi har behov for flere kvalifiserte, kunnskapsrike utlendinger, og vi trenger en politikk som aktivt legger til rette for rekruttering, sier regiondirektør Ivar Kristiansen.

NHO mener mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette personer, fordi de kanskje ikke har den nødvendige kompetansen.

– Det finnes dessverre mange enkeltsaker og enkeltskjebner, der utlendinger ikke slipper innenfor dørstokken. Det kan være ulike årsaker til det.

– Det er for eksempel ikke lagt til rette for at en arbeidsgiver kan få teste ut folk. Risikoen er at man ender opp med personell som ikke er kvalifisert, noe som kan ha en økonomisk risiko i tillegg.

– Trenger folk med kunnskap

Kristiansen mener å ha utallige eksempler på at utlendinger har fått en sjanse under sterk tvil fra arbeidsgiver, og som siden har vist seg å være en verdifull ressurs for bedriften

Kristiansen mener man derfor trenger offentlige godkjenningsordninger, som sikrer at en person med en eksamen tatt i utlandet har de samme kvalifikasjonene i Norge.

– Vi mangler allerede fagfolk på en rekke arbeidsområder. Skal vi klare å utnytte de mulighetene som ligger i fremtiden, så trenger vi kunnskap og arbeidskraft fra utlandet, avslutter han.

Vurdere å reise hjem

Rapalavicius har startet et snekkerfirma i Bodø. Han mener Norge går glipp av mye god arbeidskraft.

– Hvis jeg ikke får jobb som ingeniør i løpet av neste år, må jeg vurdere å flytte tilbake til Litauen. Jeg vil ikke jobbe som snekker resten av mitt liv, men bruke erfaringen og kunnskapen min som bygningsingeniør.

– Vil du anbefale venner og kjente hjemme i Litauen med høy utdanning å søke jobb i Norge?

– Det er et godt spørsmål. Jeg har sagt til vennene mine at hvis de har en vanlig jobb i Litauen, bør de ikke flytte til Norge. Det er vanskelig å etablere seg her.

Flere nyheter fra NRK Nordland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt