NRK Meny
Normal

– Forbrukerrådets kommunetest er helt meningsløs

Rådmannen i Moskenes var svært kritisk til Forbrukerrådets kommunetest. Nå får han støtte fra professor Harald Baldersheim, som mener testen er blottet for informasjonsverdi.

Harald Baldersheim

– Basert på Forbrukerrådets kriterier, er store kommuner bedre enn små. Men hvorfor skulle de små komme like godt ut? Det ville vært bedre å sammenligne like kommuner, slik man for eksempel gjør i det kommunale inntektssystemet, mener Baldersheim.

Foto: Erlend Blaalid Oldeide / NRK

Hva sitter man egentlig igjen med etter Forbrukerrådets sammenfatning av kommunetester fra de siste ti årene?

Svært lite, skal man tro Harald Baldersheim, som er professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– De enkelte undersøkelsene i seg selv er greie nok. Men bruken av disse undersøkelsene, presentasjonen man har gjort her, er veldig problematisk.

Han mener, i likhet med rådmannen i Moskenes, at det er mer relevant å se på hvordan en kommune har utviklet seg fra ett år til et annet.

På den måten kan man se hvorvidt den enkelte kommune har prøvd å anstrenge seg for å bli bedre i kommunikasjonen med sine innbyggere.

– For den enkelte kommune har det en verdi å se utviklinga fra ett år til et annet. Men å lage en slik sammenfatning med tester over ti år, er fullstendig meningsløst. Det er totalt blottet for informasjonsverdi, mener Baldersheim.

Jeg skjønner ikke poenget med en slik rangering.

Harald Baldersheim / Universitetet i Oslo

– Ville vært feil bruk av ressurser

Et poeng til professoren, er at Forbrukerrådet forsøker å sammenligne epler og pærer. En liten kommune i Nordland har ikke bruk for det samme kommunikasjonsapparatet som Tromsø, Bergen og Oslo.

– Det er det såkalte byråkratiserte kommunikasjonsapparatet de leter etter i disse testene. Etter min vurdering vil det være feil bruk av ressurser, dersom Moskenes kommune i Nordland skulle ha et tilsvarende kommunikasjonsapparat som det man har i Oslo.

I små kommuner foregår dessuten kommunikasjonen med innbyggerne på en litt annen måte, påpeker professoren.

– I Moskenes har gjerne innbyggerne direkte kontakt med kommunen utenom e-post og telefon. Man kjenner noen i kommunestyret, eller man snakker sammen på butikken. Dette er lokale forhold må man ta hensyn til i det kommunikasjonssystemet som kommunen legger opp.

– Skal forvente god service

Fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie, er ikke enig i kritikken. Hun mener det er riktig å stille samme krav til små og store kommuner.

– Det skal ikke spille noen rolle hvor du bor. Du skal forvente å få god service, enten du bor i en stor eller liten kommune, samt finne elementær informasjon på hjemmesidene til kommunen, sier Vie.

Anne Kristin Vie

I årstesten for 2016, er det tre småkommuner som ligger på topp. Dette viser at små kommuner kan når de vil, mener Forbrukerrådets Anne Kristin Vie.

Foto: Forbrukerrådet

Hun forstår at noen kommuner, som Moskenes, synes sammenstillingen er urettferdig, når det faktisk har vært en positiv utvikling fra forrige test i 2013.

– Klarer de å holde seg på det nivået, så er vårt mål nådd. Vi får mange henvendelser fra Kommune-Norge hver gang vi gjennomfører en test, fordi de ønsker råd til hvordan de kan gjøre det bedre. Det er jo det vi ønsker, at kommunene skal bli bedre.

– Men hvilken verdi gir en slik sammenstilling, som ikke den vanlige årstesten gir?

– Den gjør at vi kan gi noen trekk. Det vi for eksempel ser, er at de små kommunene er mer avhengig av enkeltpersoner, enn større kommuner. De små har en større sårbarhet over tid, enn de store.

Har testet kvaliteten på informasjon

Sammenfatninga ble også diskutert i Dagsnytt 18 i går, hvor parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet mente undersøkelsen ikke burde bli brukt for mer enn den er verdt.

– Jeg synes forbrukerrådet kanskje har oversolgt den litt på egne hjemmesider, når de fremstiller dette som om at det er de «beste» kommunene i landet. KS sitt kommunebarometer gir helt andre tall, når velferden og innbyggernes fornøydhet med tjenestene, testes, sa Arnstad.

Anne Kristin Vie mener de ikke har oversolgt noe.

– Vi har testet service og informasjon, ikke kvaliteten på tjenestene som sådan. Det er viktig å poengtere.