Nå er det annerledes. Lofoten er kjent som noe av det mest imponerende som finnes.
NTNU-student Francesca Bajada, tar del i et NINA-prosjekt om hvilke økosystemtjenester naturen i Lofoten og Vesterålen gir.
– Da jeg kom med ferga til Lofoten og så fjellene i midnattssola, var munnen min vidåpen, sier Francesca Bajada fra Malta til NRK.
Hun tar master i naturressursforvaltning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
– Møtet med lofotfjellene fikk meg til å tenke på landskapspsykologi. Så forskjellig man føler seg i forskjellige landskap. Hvorfor var jeg så glad?
– Blottet for skjønnhet
Ifølge Lofoten.com ble øygruppen i flere hundre år beskrevet som fryktelig stygg. Lofotens ville fjell, som går rett ned i havet, var redselsfulle mente en del tilreisende.
En av dem var Gustav Peter Blom fra Drammen. Embetsmann, politiker og historiker. I 1827 reiste han til Nord-Norge og var ikke imponert:
– Lofoten er saa blottet for Natur-Skjønhed som vel muligt, skrev Blom i sitt hovedverk «Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene (…)».
Prestisjefylte utendørsaktiviteter
Professor Mari Sundli Tveit har forsket på landskapspsykologi. Hun sier synet på naturen har forandret seg gjennom historien, fra å være preget av avhengighet og «kamp mot naturkreftene», til en større grad av romantisering blant annet knyttet til urbanisering og fremveksten av friluftsliv.
Professor Mari Sundli Tveit har forsket på landskapspsykologi.
Foto: Privat– Forenklet kan vi si at hvordan vi vurderer landskapet påvirkes av hva det tilbyr av muligheter, sier Tveit til NRK. Hun er rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Hvis du skal overleve av å dyrke jorda, som 1800-tallsbonden måtte, vil landskapet oppfattes helt ulikt enn om din hensikt er å utføre aktiviteter som etter hvert har blitt oppfattet som prestisje i samtiden, for eksempel fjellklatring eller andre former for friluftsliv.
Yrkesrelaterte følelser
Gjennom egen forskning har professoren funnet ut at følelsene man har til landskapet formes sterkt av hva man er opptatt av innen yrket sitt. Noen landskapspreferanser er imidlertid mer uavhengige av yrket.
– For eksempel oppfattes tilstedeværelse av vann og mulighet til å orientere seg i landskapet generelt som positivt. Mens elementer som man mener ikke passer inn, oppfattes negativt, sier Sundli Tveit.
Landskapet er hovedattraksjonen
Norsk institutt for naturforskning (NINA) arbeider med et prosjekt om økosystemtjenestene vi får fra Lofoten og Vesterålen. Francesca Bajada tar del i prosjektet.
– Etter å ha pratet med turister har det kommet frem at landskapet er den viktigste attraksjonen i Lofoten, sier Bajada, som har gjort undersøkelser i Lofoten og Vesterålen i over en måned i sommer.
Hun tror årsaken til folks hengivenhet til Lofotens landskap, delvis kommer av at det er så variert.
– Man føler seg friere enn i ensartete landskap, sier Bajada.
