– Føler ikke jeg kan nok om å berge meg selv dersom det oppstår tunnelbrann

Norske trafikanter må berge seg selv dersom det oppstår tunnelbrann, men svært få vet hva de skal gjøre i en slik situasjon. Rikrevisjon fastslår at myndighetene ikke tar sikkerheten i tunneler alvorlig nok.

Sjåfør Karin Rønnåbakk i Vindvik-tunnelen

Karin Rønnåbakk kjører gjennom Vindviktunnelen i Gildeskål tre-fire ganger i uka. Her har det ikke vært gjennomført verken brannøvelse eller inspeksjon de fire siste årene. - Det er skremmende. Tunnelen er smal og mørk og det er mye tungtrafikk.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Selv har jeg aldri hørt om det, verken under trafikkopplæringen eller senere. Jeg føler ikke jeg kan nok om å berge meg selv. Jeg ville vel stoppet bilen og lagt på sprang, sier bilist Karin Rønnåbakk.

Hver uke kjører hun gjennom Vindviktunnelen i Gildeskål i Nordland, og hun tviler for at andre medtrafikanter kjenner til det såkalte «selvredningsprinsippet».

Den statlige grunnstrategien for tunnelulykker baserer seg på nettopp dette. Det betyr at norske trafikanter skal ta seg ut på egen hånd, til fots eller i kjøretøy, hvis det bryter ut brann i en tunnel. Statens vegvesen innrømmer at de ikke er god nok på informere om hvordan bilistene skal redde seg selv.

(saken fortsetter under)

Kristin Tømmerberg

– Tunnelene i Nordland er for dårlig opplyst, og du er ofte redd for at det skal rase is eller stein ned fra tunneltaket, sier Kristin Tømmerberg.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Kan for lite

I en ny rapport fastslår Riksrevisjonen at myndighetene ikke har tatt sikkerheten i tunneler alvorlig nok. Der får både Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet og Statens vegvesen skarp kritikk.

Rapporten, som ble presentert tirsdag, viser blant annet at det for halvparten av tunnelene ikke har vært gjennomført lovpålagte brannøvelser de siste fire årene. I tillegg mangler både risikoanalyser, retningslinjer, oppfølging og informasjon til trafikanter om sikker atferd i tunneler, skriver Riksrevisjonen.

Yrkestrafikkforbundet synes det er skremmende at vedlikeholdet er så dårlig, samtidig som personer har ansvar for å selv komme seg ut av tunnelene.

– For turbuss-sjåførene betyr det i praksis at de må ta ansvar for at 50 passasjerer kommer seg trygt ut ved en eventuell brann eller ulykke, sier forbundsleder Jim Klungnes.

Innrømmer for dårlig informasjon

Avdelingsdirektør Tore Lysberg, Statens vegvesen

- Det er ikke farlig å kjøre i tunneler i Nord-Norge. Det sier avdelingsdirektør Tore Lysberg i Statens vegvesen Region Nord.

Foto: Ole Marius Rørstad / NRK

Fram til nå har informasjonen om hva bililster skal gjøre ved en tunnelbrann ligget ute på Statens vegvesen sin nettside.

– Det er for dårlig. Vi har nok i for stor grad basert oss på at folk handler rasjonelt. Vi vil vurdere infokampanjer både mot privatbilister og yrkestransportsjåfører. Tunnelsikkerhet skal også inn i kjøreopplæringen. Overgang til DAB, åpner for nye muligheter for veilede bilistene ved en brann, sier avdelingsdirektør Tore Lysberg i Statens vegvesen, region nord.

Få brannøvelser

Han registrerer at deres region kommer dårligst ut når det gjelder antall brannøvelser.

Vi tar til oss kritikken, og ser at vi kan bli bedre på brannøvelser.

Myndighetene får også kritikk for å være trege når det gjelder oppgradering av tunneler. Som en følge av kravene i forskriftene skal rundt 450 tunneler få nytt og bedre sikkerhetsutstyr, nødtelefoner, ventilasjon, lys og slukkeutstyr innen 2019. I Nord-Norge dreier det seg om rundt 50 tunneler.

Men hittil er bare 19 av 224 riksveitunneler oppgradert. Med den takten som myndighetene har lagt opp til, vil 75 riksveitunneler mangle nødvendig sikkerhetsutstyr når fristen utløper, påpeker Riksrevisjonen.

– Det er et omfattende og komplisert arbeid, men hensyn til trafikkavvikling. Det er også et spørsmål om økonomi, sier Tore Lysberg.

(Saken fortsetter under)

Vogntog i trange tunneler i Nordland

Hvert år skjer 1.300 motorstopp, 25 branner og 15 tilløp til brann i tunneler. I halvparten av tunnelene har det ikke vært gjennomført brannøvelser de siste fire årene, ifølge rapporten til Riksrevisjonen. Her fra de trange og mørke tunnelene på E6 i Sørfold.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Farligst i nord

– De mest risikoutsatte tunnelene ligger i Nord-Norge og på Vestlandet. Spesielt i nord er det gjennomført svært få brannøvelser. Tunnelsikkerhet har mye med forberedelser å gjøre, ikke minst i samarbeid med nødetatene. Da er øvelser svært viktig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til NRK.

Funnene i tunnelene Nord-Norge overrasker riksrevisoren.

– Her er man særdeles lite forberedt på ulykker. Man har ikke tatt høyde for den økende vogntogtransporten og økende turisttrafikk. Disse faktorene gjør at man må legge større vekt på tunnelsikkerhet, sier Foss.

Konsekvensen av manglende øvelser er at ulykker kan utvikle seg til katastrofer.

– Norge har kommet sent i gang. EU vedtok sine regler i 2004, og Norge begynte ikke å bevilge penger til dette før i 2015. Man har ikke vært på hugget med å foreslå tiltak for å øke sikkerheten. Det var heller et press på å bygge flere tunneler enn å øke sikkerheten større i de som allerede finnes, sier Foss.

– Jobber kontinuerlig

Vegdirektoratet jobber kontinuerlig med å bedre sikkerheten i norske tunneler, ifølge Kjersti Kvalheim Dunham, direktør for vei- og transportavdelingen i Vegdirektoratet.

– Det skal blir bedre framover, blant annet ved at trafikanter som befinner seg inne i tunneler skal få raskere informasjon, sier hun.

Rapporten til Riksrevisjonen er nå sendt til Stortinget hvor den skal behandles i kontrollkomiteen. Deretter skal Samferdsledepartementet følge opp anbefalingene.