Hopp til innhold

– Får veldig mange henvendelser fra kommunene

Elever som må regne med å bli boende mer enn tre måneder på et mottak, har krav på undervisning. Men for kommunene er det ikke alltid så enkelt.

Syriske skolebarn i Sulitjelma

Siden i fjor høst har skolen og Fauske kommune jobbet med å gjøre klart til å ta imot de syriske barna. Blant annet å skaffe lærere, tolk, nytt utstyr og kartlegging av elevenes ferdigheter. I dag var endelig dagen her.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Guri Adelsten Iversen

Utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen.

Foto: Emil Indsetviken / NRK

Utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen ved Fylkesmannen i Nordland var nylig gjest i NRK Nordlands radiosending, i forbindelse med at elever ved Sulitjelma skole mandag fikk 23 nye skolekamerater fra Syria og Afghanistan. Her vil hver tredje elev på 1. – 10. klasse nå være flyktninger.

Ifølge loven har elever på asymottak der man må regne med å bli boende mer enn tre måneder krav på undervisning med en gang. Men for kommunene er det ikke alltid så enkelt. Hos Fylkesmannen i Nordland forteller Iversen at de får veldig mange henvendelser, og at de ansatt en egen person for å gi kommunene råd og veiledning.

Av henvendelser, er dette tre av utfordringene som går igjen:

1. Kan ikke lovverket så godt

Guri Adelsten Iversen har inntrykk av at kommunene ønsker å gjøre en god jobb og tar dette på alvor, men at mange ikke kan lovverket så godt, og ikke vet helt hvordan de skal håndtere situasjonen.

– De spør veldig mye om regelverket. De spør om hva slags forpliktelser man har, og hva slags rettigheter disse elevene har. Skal de kun ha norsk, eller skal de ha vanlig opplæring i tillegg. Det er mye de lurer på, sier Iversen.

2. Hvor lenge blir de værende?

Selv om lovverket sier at barn som blir boende mer enn tre måneder har krav på undervisning med en gang, er det ikke så enkelt for en kommune å vite hvor lenge de faktisk blir, når de for eksempel havner i et akuttmottak. UDI har heldigvis blitt flinkere med å komme med tydelige beskjeder, sier Iversen.

– Da UDI kom med beskjed om at disse ungene nok blir værene en god stund, var det ikke noe nøling hos kommunene - de satte i gang arbeidet med en gang. Det er vi veldig glade for.

3. Mangel på lærere

Men selv om skolen er innstilt på å gi så god undervisning som mulig, er man avhengig av å få på plass menneskelige ressurser. Fylkesmannen får ofte henvendelser fra kommuner som har problemer med å finne lærere.

– Mange har sagt: Hvordan i alle dager skal vi klare å få tak i lærere? Det er nok en gjennomgående utfordring som vi ser. Da må vi kanskje hjelpe dem til å skjønne at det her gjelde å være litt kreative for å få dette til, sier utdanningsdirektøren.

I Sulitjelma har skolen fått tilført to nye stillinger for å dekke opp for de nye elevene: En syrisk lærer og en tolk som kan språket. Rektor Frank Krokstrand forteller at det er stor forskjell på hvor mye elvene har gått på skole.

Noen har hatt flere års pause fra skolen på grunn av krig og på flukt. Andre har ikke gått på skolen i det hele tatt.

Syriske skolebarn i Sulitjelma

Abderahman Mohammad (7) fra Syria har bodd i Sulitjelma i fire måneder. Han har ventet lenge på denne dagen.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

30.000 asylsøkere

I 2015 kom det over 30.000 asylsøkere til Norge. Bare i Nord-Norge ble det sist høst opprettet åtte nye mottak, for å ta imot 320 nye mindreårige enslige asylsøkere. Et av disse på Bjerka i Hemnes kommune, hvor 48 i alderen 15 til 18 nå oppholder seg i påvente av å få behandlet asylsøknaden sin.

– I vår kommune har vi vært heldige. Vi har et lite og sammensveiset lokalsamfunn, hvor det dessuten er enkelt for barna å holde på med sunne aktiviteter, sier ordfører Christine Trones (H).

Kommunen på Helgeland har unngått problemer knyttet til det å kunne tilby de nyankomne undervisning.

– Her jobbes det med å få på plass vikarer, i tilfelle noen av de ordinære lærerne er borte. Så langt har det i det hele og det store gått veldig greit, sier Trones.