Professor: – Et problem at vi ikke tør å snakke om menneskeraser

Professor i evolusjonsbiologi, Glenn Peter Sætre, mener vi må tørre å snakke om genetiske forskjeller hos ulike befolkningsgrupper, selv om nazistene misbrukte rasebegrepet.

DNA

Det finnes gener som skiller ulike befolkningsgrupper fra hverandre og som kan ha betydning for hvilken medisin som er mest hensiktsmessig å bruke.

Foto: Gernot Krautberger/Fotolia

Hos mange vil begrepet «rase» gi vonde assosiasjoner til stigmatiserende raseteori og ondskapsfull rangering av mennesker.

Men professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo, Glenn Peter Sætre, sier at selv om teorier om forskjeller blant menneskegrupper har blitt misbrukt i fortiden, så er det viktig å anerkjenne at det rent biologisk finnes ulike menneskeraser.

– Men jeg er slett ikke sikker på om jeg vil anbefale å bruke det ordet rase, ettersom det er så belastet. Da kan det være bedre å si genetisk opphav.

Han sier det finnes i underkant av 600 gener der det er til dels store forskjeller mellom befolkningsgrupper.

– Disse genene påvirker en del fysiologiske ting, som pigmentering og hårstruktur, men også ulik tilpasning til næringskilder og immunologiske responser mot ulike, lokale sykdomsfremkallende faktorer.

– Finnes ulike menneskeraser

Han sier det i dag finnes ulike menneskeraser, hvis en bruker en ren biologisk definisjon.

– Det finnes befolkningsgrupper som er forskjellig av utseende, men også genetisk. Vi har hatt lange perioder i verdenshistorien der menneskegrupper har bodd geografisk spredt og utviklet seg i ulike retninger. Så rent biologisk vil jeg si variasjonene hos mennesket er raseinndelt, sier professoren.

Nyttig med et skille innenfor medisin

Glenn Peter Sætre

Professor i evolusjonsbiologi, Glenn Peter Sætre, mener vi må tørre å snakke om genetiske forskjeller hos ulike befolkningsgrupper.

Foto: UiO

Han mener at det blant annet innen medisinsk bruk vil være nyttig å kjenne til det genetiske opphavet til ulike menneskegrupper, sier professoren.

– For eksempel vil en vanlig dose av enkelte blodfortynningsmiddel kunne gi enkelte menneskegrupper blødninger og dø, mens andre menneskegrupper vil ha god effekt av medisinen. Det samme gjelder noen typer blodtrykksmedisin. Ved å vite litt om genetisk opphav, kan man tilpasse medisinbruken.

Sætre sier menneskeraser er et ømfintlig tema, men at det er viktig å ha en opplyst samtale om det.

– Vi kan ikke unndra oss virkeligheten. Når det er slik at en andel av variasjonen mellom oss mennesker sammenfaller med genetisk opphav, må vi forholde oss til det.

Må passe oss for rasisme

Sosiolog, Astrid Danckertsen, sier det er greit å anerkjenne at det finnes genetiske forskjeller, men at man må være varsom.

– Rasisme finnes, også som samfunnsmessige strukturer. Det er viktig at forskningen tar dette innover seg og ikke bidrar til å skape større skiller. Rasebegrepet blir en upresis måte å kategorisere de genetiske forskjellene som finnes blant folk.