– Slik vil en oljekatastrofe påvirke Lofoten

– En oljekatastrofe er ikke bare tall, sier Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet. Derfor har han skrevet kronikken «Oljesølet i Lofoten i 2025, dag for dag».

Oljeskadet lundefugl

– En oljekatastrofe i Nord-Norge kan komme til å ta livet av en million lundefugl, mener marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet

Foto: Alberto Fern / NTB Scanpix

Flere hundre tusen døde fugler, en fiskerinæring i kollaps, forurensede fjordarmer og et ødelagt dyreliv. Naturvernforbundets scenario for hvordan et oljeutslipp i Lofoten vil se ut, er ikke lystig lesning.

– Hele kysten fra Lofoten og nordover er en biologisk «hotspot». Vi snakker om enorme fiskebestander, fuglefjell og hval. Størrelsen av miljøskader her vil være helt uhåndterlig, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet til NRK.no.

I forbindelse med at det er 25 år siden Exxon Valdez-ulykken i Alaska, la han tirsdag ut en kronikk som beskriver et dag for dag-scenario av et tenkt oljeutslipp i Nord-Norge.

Per-Erik Schulze

– En oljekatastrofe er ikke bare tall, sier Per-Erik Schulze.

Foto: Naturvernforbundet

– Jeg har basert meg på myndighetenes kunnskapsinnhenting som kom i 2012. Der ble det presentert mulige konsekvenser av en mulig utblåsning på en oljerigg eller en ulykke med en oljetanker, sier Schulze.

– Men disse rapportene består av tørre tall. Jeg er blant dem som har vært med å rydde opp etter oljeulykker i Norge, og det er så mange sider ved en sånn katastrofe som ikke kan beskrives med tall. Det jeg har forsøkt å gjøre her, er å forklare for lokalsamfunnene langs kysten i Nord-Norge hvordan det vil oppleves med et stort oljesøl, fortsetter han.

– Svartmaler ikke

Dag 1, april 2025:
En oljerigg på Røstbanken har fått et kraftig brønnspark. Trykk i reservoaret har ødelagt deler av utstyret, det er gassalarm.

Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet

– Hvordan vil du oppsummere konsekvensene?

– Det kunnskapsinnhentingen viser er at olja vil slå inn i fjæra og treffe store verdifulle naturområder, havner og fjorder. Folket langs kysten vil oppleve at situasjonen fort vil bli veldig uoversiktlig.

Selv om konsekvensene virker å være enorme, mener Schulze at han ikke svartmaler.

– Dette er ikke det verste scenarioet. Jeg har tatt utgangspunkt i et utslipp som varer i 40–50 dager etter en utblåsning fra en rigg. Noen vil si det er «worst case», men jeg er ikke enig i det. Jeg vet at de i kunnskapsinnhentingen har regnet med at man kan stoppe et sånt utslipp på noen dager, men det er ikke så lett.

(artikkelen fortsetter under)

Værbilde fra Røst

Hva skjer hvis en oljerigg på Røstbanken får et kraftig brønnspark? Det mener Per-Erik Schulze at han vet svaret på.

Foto: Terje Støen

Dag 70: Utblåsningen ble stoppet etter 5 uker og flere mislykkete forsøk, og olje traff så godt som hver eneste sårbar naturlokalitet helt nord til Hjelmsøy i Finnmark.

Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet

Dag 2: Regjeringen har pressekonferanse. Det er stor forvirring om situasjonen. Fra publikum i småbåter og fiskere meldes det om oljefilm på vannet i hele området inn mot Lofotodden og rundt fuglefjellene på Værøy og Røst.

Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet

– Vi vet at det vil skje ulykker

– Hvor sannsynlig er det at noe sånt skjer?

– Ulykker skjer ofte når man minst venter det, eller minst ønsker det. Men åpner man for virksomhet vil det være en viss risiko.

Ifølge Schulze er det beregnet at det vil være en større eller mindre utblåsning fra en rigg hvert sjette år i området mellom Storbritannia og Norge.

– Det er basert på statistikk om hvor ofte slike ting skjer rundt i verden. Vi vet det vil skje ulykker, spørsmålet er bare om hvor stor ulykken vil være.

Oljevernberedskapen i Norge er heller ikke dimensjonert for en større ulykke, mener Schulze.

– Myndighetene sier at de i beste fall vil klare å ta opp 40 prosent av oljen etter en sånn ulykke som jeg skisserer. Kystbefolkningen må vite at resten risikerer og havne langs kysten.

– Skremselspropaganda

Nå er ikke Schulzes scenario relevant før om fire år. I et kompromiss etter valget fikk Venstre og KrF gjennomslag for at Lofoten og Vesterålen skal fredes i hele denne stortingsperioden.

Pia Martine Wold i Norsk olje og gass

– Kronikken er useriøs, mener Pia Martine Wold.

Foto: Norsk olje og gass

Men hva som skjer etter det, er det ingen som vet. Men uansett mener bransjeorganisasjonen «Norsk olje og gass» at Naturvernforbundet overdriver kraftig.

– Dette er useriøs skremselspropaganda. Scenarioet er ikke bygget på realistiske premisser, og det er skuffende at Naturvernforbundet ikke har satt seg bedre inn i norsk sikkerhetsberedskap og hvordan den forvaltes, sier informasjonssjef for miljø Pia Martine Wold i «Norsk olje og gass».

Wold mener Schulze undervurderer oljeberedskapen ganske kraftig.

– En stor feil ved scenarioet er den feilslutning at norsk olje- og gassnæring ikke er forberedt. Tvert imot er vi grundig trent og forberedt på å håndtere de mest krevende utslippene, sier hun.

– Samtlige operatører på sokkelen har gjennomtrente planer for å håndtere slike situasjoner, til krav om en responstid på mellom et par timer og opp til et par dager. Både tidsaspektet og kapasiteten som legges til grunn i scenarioet er derfor feil. På åpent hav har vår sektor en overkapasitet på over 20 prosent når det kommer til mengde utstyr.

– Blander kortene

Norsk olje og gass mener Naturvernforbundet blander kortene.

– Schulze beregner at det vil være en større eller mindre utblåsning fra en rigg hvert sjette år i området mellom Storbritannia og Norge. Man kan gjøre mye rart med statistikk. Her blander Schultze inn små og i miljøsammenheng ubetydelige utslipp og det går galt avgårde. Når det gjelder akutte utslipp av en viss størrelse, som det her jo er snakk om, har vi på norsk sokkel gjennom hele historien kun hatt to som har vært større enn 1000 kubikkmeter. Ingen akutte utslipp på norsk sokkel har dessuten ført til påviste miljøkonsekvenser – til tross for omfattende etterkantundersøkelser, sier Wold til NRK.no.

1 år etter: Den norske fiskerinæringen sliter mest med markedstroverdighet i utlandet selv om all fisk nå er fullt spiselig, og det fins fisk i havet. Salget av norsk sjømat i utlandet ligger under halvparten av før ulykken og ser ikke ut til å ta seg opp igjen. Flere kinesiske, tyske og amerikanske storinnkjøpere har avsluttet sine innkjøpsavtaler.

Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet

– At Schultze på ene siden sier at han bygger sitt scenario på Kunnskapsinnhentingen staten gjorde, og på andre siden at han ikke tror på konklusjonene i den samme rapporten, sier vel noe om seriøsiteten i denne. Naturvernforbundet forholder seg til forrige århundres oljevern, når det er snakk om et scenario over 10 år frem i tid, mener Pia Martine Wold.

  • Hva mener du? Er scenarioet til Naturvernforbundet troverdig?

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt