NRK Meny
Normal

Advokat: – En fare for rettssikkerheten

Norske domstoler mangler over 50 dommere for å få unna et stadig økende antall rettssaker, viser beregninger som Domstoladministrasjonen har gjort.

Oslo tingrett sal 250 - tom

TOM RETTSSAL: Norske domstoler mangler over 50 dommere for å få unna et stadig økende antall rettssaker, viser beregninger som Domstoladministrasjonen har gjort.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Det er ingen tvil om at man med flere dommere ville fått en annen saksbehandlingstid i systemet, sier advokat Astrid Lindgaard Olsen fra Leknes i Lofoten til NRK.

Olsen er ofte bistandsadvokat, og har nylig opplevd at en sak rett og slett måtte utsettes på grunn av dommermangel.

– Man hører ofte om liggetid i politiets straffesaker, men det er ikke bare der flaskehalsen er. Det er også når sakene er ferdige og skal opp for domstolene. Det er trist, fortsetter Olsen.

Astrid Lindgaard Olsen

Advokat Astrid Lindgaard Olsen.

Foto: Privat

– Erfarer du dette ofte?

– Ja, omtrent hver gang en sak skal berammes møter man på denne problemstillingen. Det skal passe for advokater og for dommere, men har vi ikke dommere må vi bare vente. Det er partene som skal ha sakene avgjort som rammes.

– En stor belastning for de involverte

Olsen forteller at hun ofte møter på kapasitetsproblemer, og at dette er en stor belastning for alle som er involvert i en rettssak.

– Jeg må forklare for klientene mine at vi bare må vente og smøre oss med tålmodighet. Å vente på en rettssak er tungt for folk. Det blir jo ikke færre rettssaker heller, og uten et domstolssystem som kan følge med, blir det kø.

– Er dette en trussel for rettssikkerheten?

– Ja, det er det. Jo lengre tid som går, jo vanskeligere er det å huske detaljer rundt det som har skjedd. Og det kan gå mange måneder, sier Olsen.

– At det trengs flere dommere, det er jeg ikke i tvil om, fastslår hun.

– Manger nødvendige ressurser

Iwar Arnstad

MANGLER RESSURSER: – For å møte behovet er det bruk for mer enn 50 nye dommere og like mange saksbehandlere, sier seniorrådgiver Iwar Arnstad hos Domstoladministrasjonen.

Foto: Åste R. Ruud / Domstolen

Det er spesielt i tingretter med et stort befolkningsgrunnlag problemet blir synlig. Om lag 50 dommere og 50 saksbehandlere til en pris på 90 millioner kroner, mangler.

– For å møte behovet er det bruk for mer enn 50 nye dommere og like mange saksbehandlere. Mer nøyaktig 53 dommere og 46 saksbehandlere, sier seniorrådgiver Iwar Arnstad hos Domstoladministrasjonen.

– Hvorfor finnes de ikke?

– Vi er avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet. Det kommer stadig inn flere saker til tingrettene, og vi har rekordmange tvistesaker. Det har vært en økning i straffesaker også. Flere vil bruke domstolene, vi har befolkningsvekst og domstolene får da følgelig mer å gjøre. Men vi mangler de nødvendige ressursene.

– Hver tredje tingrett klarer ikke målene

Arnstad er enig i at lang saksbehandlingstid kan være en trussel mot rettssikkerheten.

– Jeg tror vi har en bra rettssikkerhet, men i noen saker vil hukommelsesspørsmål bli vanskelig.

– Hva kan du si om fristene?

– For en straffesak skal man i løpet av tre måneder ha kommet ut med en dom, og i sivile saker er fristen seks måneder. Hver tredje tingrett klarer ikke målene når det gjelder straffesaker.

– Følger opp situasjonen

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (FrP)

SKAL SAMARBEIDE: – Vi er i tett dialog med domstolsadministrasjonen for å se på deres behov, og vi følger opp under budsjettprosessene vi har i regjeringen, sier statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen.

Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

En av utfordringene er at politiet og fengslene har fått mer penger. Dette skaper mer jobb for domstolene, men der har det ikke vært en like stor økning i pengene.

Statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, sier at regjeringa ikke kan love nye dommere, men at de skal samarbeide med Domstolsadministrasjonen.

– Situasjonen i domstolene og alvorlighetsgraden så vi med en gang vi tiltrådte i regjering. Vi følger opp situasjonen rundt dommerne i de ulike budsjettprosessene vi har fremover, sier han.

– Det hører også med til historien at domstolene fikk 38 millioner til nye IKT-løsninger i inneværende årsbudsjett som legger til rette for bedre saksbehandling. Vi er i tett dialog med domstolsadministrasjonen for å se på deres behov, og vi følger opp under budsjettprosessene vi har i regjeringen.

– Flere domstoler greier ikke å holde tidsfristene. Hva er din kommentar til det?

– Det er foruroligende. Det er meningen at domstolene skal overholde fristene. Det er Domstoladministrasjonens ansvar å fordele de ressursene de har på en best mulig måte for å holde seg innenfor fristen, avslutter han.