– En god bygdekrangel kan være bra

Det mener førsteamanuensis og samfunnsforsker Anniken Førde ved Universitetet i Tromsø.

Til Bladet Vesterålen begrunner forskeren utspillet med at det ofte ligger uenighet i bunn i bygder som er i utvikling.

Samfunnsforsker ved Universitetet i Tromsø, Anniken Førde, mener ildsjelene er helt nødvendig for å veie opp for fraflytting og forgubbing.

I ei ny bok kommer fram at nyskapning på bygdene ikke er smertefritt.

– Vi har avlivet myten om at nyskapning skjer først og fremst i de harmoniske bygdene uten konflikten. Det vi har sett er at i de bygdene der det skjer mye nyskapningsarbeid, er det også mye motsetninger, spenninger og konflikter.

Møteplasser trenges

Kanskje er det butikken de fleste av oss tenke på som møteplass ute på bygdene. Men også Skipagurrafesivalen i Finnmark og Blåfrostfestivalen i Nordland er

eksempler på kreative møteplasser.

– Det er viktig å ha møteplasser hvor nye allianser kan oppstå på tvers av etablerte miljøer.

For skal bygdene snu utviklinga med fraflytting og forgubbing, må nye ideer skapes og settes ut i livet.

– Kreativitet skjer i samspill mellom folk og når de møtes. Av og til skjer det fantastiske ting, men da må det finnes en arena for å få til slike møteplasser, sier Førde.

Nyskapning gjør vondt

Samfunnsforsker Anniken Førde har sammen med Odd Jarl Borch gitt ut ei bok med tittelen «Innovative bygdemiljø. Ildsjeler og nyskapningsarbeid.»

Der kommer det fram at nyskapning på bygdene kan gjøre vondt.

– Det er brudd med det etablerte, og et brudd gjør vondt. Mange nyskapningsprosesser på bygdene utfordrer kanskje ideene om hva slags bygd man virkelig bor i og hvordan næringsarbeid skal drives.

At ildsjelene er gull verdt og at krangel mellom to bygder kan bidra til at begge bygdene blomstrer.

– I dette prosjektet har vi tatt tak i bygdelivet, og det viser seg at motsetning og krangel fører til kreativitet.

Stort arbeid

Hun har intervjuet mange folk i Bygde-Norge og tatt tak i metaforen «bygdedyret» som handler om de negative sidene av livet på den norske landsbygda.

– Bygdedyret som metafor er blitt mye kritisert de siste årene, fordi det ikke er en god karakteristikk for det sosiale livet på bygda lenger.

Men begrepet brukes aktivt likevel, fordi ildsjeler møter motstand. De bruker begrepet for å parkere motstanden og for å mane til kamp.

– Bygdedyret er ikke dødt

Avtroppende ordfører i Beiarn, Frigg-Ottar Os, innrømmer at bygdedyret ikke er dødt. Han er enig med Førde i at harmoni ikke er en forutsetning for nyskapning.

– Hvis det blir for idyllisk, vil ikke folk stille de kritiske spørsmålene, og da kommer ikke de nye tankene. Ildsjelene er avgjørende og utviklingen trenger mennesker som det, sier ordføreren.

Når Os går av som ordfører etter 12 år, skal han jobbe med næringsutvikling.

– Når det gjelder næringsutvikling er det både viktig med nyskapning og å ta vare på det vi har og videreutvikle det. Det blir snakk om begge deler, sier han.