NRK Meny
Normal

– Dette vil vi se mye mer av i Norge i fremtiden

Flere og større ras som følge av mer nedbør, hyppigere strømbrudd og høyere temperaturer er bare noe av det som venter oss i årene som kommer.

Ras i Bodø

Et stort jordras gikk natt til torsdag over fylkesvei 554 i Nordland. Beboere i Skjerstad og Breivik i Bodø kommune ble helt isolert etter raset.

Foto: Ole Dalen

Denne uka har Nord-Norge fått smake på naturkreftene. Stengte veier som følge av flom og ras, skredfare og vindkast som har gjort materielle skader er bare noe av det som har preget nyhetsbildet de siste dagene.

Dessverre er dette bare en forsmak på det vi kan vente oss i årene som kommer, sier klimarådgiver og hydrolog Hege Hisdal hos NVE.

– Det korte svaret er ja, det blir mer av dette. Det vil selvsagt avhenge av klimagassutslippene, men hvis de ikke bremses opp betraktelig, kan vi forvente mer regn og mer intenst regn, sier Hisdal.

På landsbasis ventes en temperaturøkning på cirka 4,5 grader i Norge frem mot slutten av århundret, beregnet ut fra dagens klimabilde. Fordi varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft, gir dette seg utslag i mer nedbør.

– Nedbøren vil øke med opp mot 20 prosent. Mens ekstremnedbøren, altså den intense korttidsnedbøren, kan øke med 40 prosent.

Ras i Skjerstad

Raset i Bodø natt til torsdag var 30 meter bredt og fem meter høyt.

Foto: Ole Dalen

Det blir varmere og våtere

Variasjoner mellom de ulike landsdelene er det riktignok. Norsk klimaservicesenter, som Meteorologisk institutt, Uni Research og NVE står bak, har derfor utarbeidet såkalte klimaprofiler som tar for seg endringene en kan vente i hvert enkelt fylke.

Her kan vi for eksempel se at temperaturen vil øke mest i nord og mer om vinteren enn om sommeren. For Nordlands del ventes 5°C temperaturøkning og cirka 15 prosent økning i nedbør frem mot 2100.

Uvær i småbåthavna i Rypefjord

Finnmark kan vente seg størst temperaturøkning og også størst prosentvis økning i mengde nedbør. Her fra Rypefjord.

Foto: Allan Klo/NRK

– Nordland er et av fylkene som kan vente seg størst økning i antall regnflommer ut fra de beregningene vi har gjort, noe som kan gi boligeiere en utfordring.

– Så er det dette med skred. Terreng og løsmasser bestemmer om det kan gå skred eller ikke, men det er været som er den utløsende faktoren. Med mer intens nedbør i Norge kan vi vente flere og større jord- og sørpeskred.

I tillegg kommer utfordringene knyttet til havnivåstigning, som kan føre til flere strømbrudd fordi nærmere 2000 energianlegg ligger utsatt til.

Reine i Lofoten

Utfordringer med havnivåstigning gjelder særlig ytre kyststrøk som Lofoten og Vesterålen, og særlig kysten av Rogaland. Innover i fjordene sørger en viss landheving for å veie opp for effekten. Her fra Reine.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Økende interesse

Meteorolog Inger Hanssen-Bauer, som er leder ved Norsk klimaservicesenter, jobber med å bevisstgjøre kommunene om det som er i vente.

Leder og meteorolog Inger Hanssen-Bauer ved Norsk Klimaservicesenter

Leder og meteorolog Inger Hanssen-Bauer ved Norsk klimaservicesenter.

Foto: Kamilla Pedersen/MET

For det gjelder å ha beredskapen i orden når uvær tar med seg veier eller setter mobil- og strømnettet ut av spill.

Hun opplever en økende interesse om problemstillingen fra kommunenes side, men at det samtidig er store forskjeller når det kommer til kompetanse- og kunnskapsnivå.

– En ting er at de har ulike utfordringer, en annen ting er at de i ulik grad har kapasitet til å ta dette inn over seg, sier Hanssen-Bauer.