– Dette må ikke bli en sovepute for tiltak som haster

Hopp til innhold

NRK fortalte i går om fem innovative prosjekter fra oppdrettsnæringa, der målsettingen er å løse noen av utfordringene knyttet til blant annet areal, lakselus og rømming.

Generalsekretær Maren Esmark hos Naturvernforbundet synes det er fint med teknologiutvikling og forskning, men mener dette ikke må bli en sovepute for tiltak som haster.

– Vi ser en dramatisk økning i luseproblemer mange steder, og forventer at myndighetene slakter og brakklegger i de mest utsatte fjordområdene.

Ifølge Esmark er det ikke en selvfølge at anlegg som ligger lenger til havs, nødvendigvis har mindre lus. Hun peker videre på at dersom det skulle oppstå rømning og sykdom, så vil så store enheter skape store problemer og kostnader for selskapene.

– Målet i alle prosjektene må være å minimere rømningsfare og lusepåslag, null utslipp av kjemikalier og redusert fôrspill og mindre energibruk. Vi savner i flere av prosjektene denne helhetstankegangen, sier Esmark, som mener at fremtidens oppdrettsnæring bør være i lukkede anlegg.

Frykter havari

Til tross for at selskapene selv beskriver konseptene som rømningssikre, er ikke fagsjef Karoline Andaur ved WWF Norge overbevist.

– Størrelsen på de foreslåtte merdene betyr enorme mengder fisk. Et totalhavari av en slik konstruksjon, noe som ikke er utenkelig, vil tilsvare en rømming i størrelsesorden fire ganger den norske villaksbestanden. Det er ikke engang lovpålagt at fisken er merket og sporbar tilbake til anleggene.

Hun mener næringen burde satt seg ned og tatt en pause – og så jobbet sammen for å finne varige løsninger på problemene.

– Prosjektene kan være et skritt på veien, men det blir veldig viktig at en får strengere miljøregelverk for hele næringen på plass, uavhengig av hvilken løsning en går for og om det er en vanlig konsesjon eller utviklingskonsesjon.

– Trenger mer mat

Fiskeriminister Per Sandberg mener på sin side at utviklingstillatelser vil legge til rette for et teknologiløft som næringa trenger.

– Ved å utvikle ny teknologi som legger til rette for oppdrett i nye områder, innerst i fjorder og lengre til havs, åpnes muligheter for vekst i næringen – og samfunnsmessige gevinster. Verden trenger mer mat og norsk økonomi trenger flere ben å stå på.

Sandberg forteller at regjeringen ønsker å legge til rette for vekst og konkurransekraft innenfor rammen av miljømessig bærekraft, og viser til «trafikklys»-systemet for hvordan reguleringen av norsk lakseoppdrettsnæring skal foregå.

Fakta: Trafikklys i oppdrettsæringa

Per Sandberg forklarer:

Et av grepene regjeringen gjør, er å innføre et «trafikklys»-system. Vekst tillates bare der trafikklyset er grønt.

Poenget med systemet er at det kun vil tillates vekst i områder der havbruksnæringens fotavtrykk er akseptabelt, og samtidig bidra til å dytte havbruksnæringen i mer miljøvennlig retning.

I første omgang vil trafikklyset styres av en indikator knyttet til lakselus. I tillegg vil Mattilsynet løpende bruke den verktøykassen de har for å håndtere lakselussituasjonen.

Også tiltak mot rømming har vært høyt prioritert de siste årene og vil fortsatt være det. Oppdrettsnæringen og utstyrsleverandørene må som resten av samfunnet være forberedt på mer ekstremvær. Det må derfor arbeides videre med forebygging av rømming.

Dersom det likevel skjer uhell er det etablert systemer som sikrer finansiering av gjenfangst av rømt fisk gjennom «Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk», som ble etablert sommeren 2015.

Det er fastsatt en forskrift som pålegger næringen å finansiere tiltak i elver der innslaget av rømt oppdrettsfisk er høyt. Dette er et viktig tiltak for å ta vare på villaksen.

I de tilfellene en vet hvem som eier den rømte fisken, har myndighetene hjemmel til å kreve at oppdretter finansierer utfisking og gjenfangst. Den nye ordningen sikrer at næringen også får regningen når eier er ukjent.

– Hvordan vil man vurdere prosjektene med tanke på inngrep og fare for de naturlige omgivelsene?

– I forbindelse med søknadsbehandlingen vil det blant annet bli vurdert hvordan prosjektet vil kunne påvirke miljøet og hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere økt driftsrisiko.