– Dette er offentlig vandalisme

– Dette er offentlig vandalisme i verneverdig gammelskog, skriver Naturvernforbundet i Rana og omegn i en pressemelding.

Forbundet reagerer kraftig på hogsten som gjennomføres i Bjerkamarka i Hemnes kommune, i et område hvor kommunens største leikplass for tiur befinner seg.

Ulovlig bygging av skogsvei og hogst i en skog som Naturvernforbundet mener har urskogskvaliteter som er viktig for dyre- og plantelivet er kjernen i striden. Naturvernforbundet har nå anmeldt både Statskog, Allskog og Hemnes kommune for det de mener er flere lovbrudd.

Lensmann Stig Haugen i Hemnes bekrefter overfor NRK at de mottok anmeldelsene tirsdag denne uken.

– Bygde vei uten tillatelse

Det var i mai 2014 Hemnes kommune mottok en søknad fra Allskog om etablering av tre skogsveier i Bjerkamarka i Hemnes kommune. Bakgrunnen er at Statskog har gitt Allskog beskjed om å hente ut skog fra området.

– Men før søknaden var ferdig behandlet hos kommunen, ble to av veiene ferdigstilt, sier Tage Vedal, som er nestleder for Naturvernforbundet Rana og omegn.

Terrenginngrepene i forbindelse med etableringa av den sørligste veien, som fører opp til tiurleiken i et område lokalt kjent som «Langrabben», framstår som særlig omfattende, blant annet med skjæring i fjell, ifølge Vedal.

– Området hvor det hugges ligger dessuten kloss inntil Bjerkadalen naturreservat, fastslår han.

– Burde sendt saken ut på høring

Nestlederen mener Hemnes kommune burde sendt saken ut på høring.

– Det har de ikke gjort, kun Fylkesmannen har fått uttale seg, sier Vedal.

Hemnes kommune har heller ikke forfulgt skogaktørene for at veiene ble bygd uten tillatelse, noe nestlederen mener er uforståelig.

– Kommunen har ikke påtatt seg det ansvaret den har med å ivareta naturinteressene.

– Burde gjort mer for å få kartlagt naturverdiene

Miljøet rundt Norsk Ornitologisk Forening avdeling Rana og Rana Zoologiske Forening har siden rundt 1980 drevet registreringsarbeid på storfugl i Rana og Hemnes.

På leikplassen på Langrabben spilte 12-15 tiurer før årtusenskiftet – noe mindre de seneste årene, ifølge Naturvernforbundet. I frykt for at også leikområdet skulle bli gjenstand for hogst, sendte Norsk Ornitologisk Forening lokallag i Rana i 1992 et brev til miljøvernlederen i Hemnes kommune.

I brevet står det blant annet at «et ønske om å opprettholde produktiviteten i storfuglbestanden i Bjerkadalen, er uforenelig med videre hogst i det aktuelle området», med oppfordring om at kommunen tar initiativ til å bevare storfuglbiotopene i kommunen.

Tage Vedal mener kommunen ikke har gjort det den skal for å få kartlagt naturverdiene i Bjerkamarka, til tross for at kommunen ble opplyst om tiurleiken som befant seg i området allerede tidlig på 90-tallet.

– Det er kjent i lokalmiljøet at det er en tiurleik der. Vi viser til «Føre-var-prinsippet» i Naturmangfoldsloven. Hvis det foreligger uklarheter, skal man søke å få flere opplysninger på bordet.

– Tiur trives ikke i industriskog

At hogst i gammelskog kan få konsekvenser for tiurbestanden, bekrefter generalsekretær Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold. Han forteller at tiuren enkelte steder i Norge har gått tilbake, og at hogst i gammelskog er én viktig årsak til dette.

– Tiuren er ikke rødlistet, men vi ser at bestanden minker enkelte steder i landet, sier Steel til NRK.

Han beskriver tiuren som en stor fugl, som trenger mye plass. Det gjør også at leikplassene er ganske store.

– Det å gjøre naturinngrep i nærheten av spillplassene, kan få konsekvenser for fuglebestanden lokalt. Det er nemlig ikke slik at den befinner seg på leikplassen hele døgnet. Tiuren henter mat fra området rundt.

Steel mener skogbruker har plikt til å ta hensyn til tiurleiker.

– Disse skal kartlegges, slik at man unngår å ødelegge dem. Tiur trives ikke i moderne industriskog. Det tar mange år etter hogst før området igjen er interessant for tiur.

Gjorde nøkkelbiotopvurdering i 2003

NRK har vært i kontakt med Statskog, som ikke ønsker å uttale seg i forbindelse med denne saken.

Til Avisa Hemnes har kvalitets- og miljøansvarlig i Statskog, Jostein Saus, imidlertid tidligere uttalt at:

– Det ble gjort en nøkkelbiotopvurdering allerede i 2003. De avsatte nøkkelbiotopene ligger rett sør for leikområdet slik det er definert. Dette området var med i vurderingen for skogvern og båndlagt som tillegg til Bjerkadalen i 2006. Lokaliteten ble ikke vurdert som viktig nok for vern, og dermed frigitt og er åpna for hogst i tråd med Norsk PEFC-skogstandard.

– Uheldig

Skogbruksleder Øystein Dyrlie i Hemnes kommune mener det kun dreier seg om én vei som er bygd uten nødvendige tillatelser. Han mener den andre veien som Naturvernforbundet viser til ikke er en vei, men merker etter terrengkjøring, noe som faller utenfor forskriftenes virkeområde.

– Når det er sagt, så anser vi det som uheldig at en vei har blitt bygd uten nødvendig tillatelse, men vi kommer ikke forfølge saken, sier Dyrlie til NRK.

Han forteller at det har blitt bygd en vei på i overkant av 80 meter. Grensen for hva som er søknadspliktig går ved 50, ifølge skogbrukslederen.

– Det blir som å bygge noe på 50 kvadratmeter, mens den øvre grensen er 49. Det er ikke tvil om at vi ser det som uheldig, men vi ønsker ikke bruke ressurser på å anmelde noe som ligger såpass nært grensen.

Dyrlie understreker at de har gitt beskjed om at den aktuelle veien skal ryddes bort til sommeren.

– Har ikke rett til å bli hørt

Dyrlie forteller videre at det er Fylkesmannen, reindriftsforvaltninga ved Sametinget og Fylkeskommunen som formelt skal høres i slike saker.

– Naturvernforbundet har ingen automatisk rett til å bli hørt. Men de har klagerett.

Skogbrukslederen reagerer også på at Naturvernforbundet ikke har vært i direkte kontakt med kommunen vedrørende denne saken.

– Jeg har blitt kjent med saken gjennom media. Det er merkelig at vi ikke har fått noen henvendelse fra Naturvernforbundet, hvis de mener saken er såpass alvorlig, sier han.

Det er ikke Tage Vedal enig i.

– Denne saken oppdaget vi gjennom Avisa Hemnes. På bakgrunn av sakens realiteter og hendelsesforløpet var vi så godt forberedt at anmeldelser, innklaging til høyere instanser og det å ta saken til media var våre tilgjengelige virkemidler, avslutter han.