NRK Meny
Normal

– Det føltes tomt å bare hete Maiken

Ny navnetrend viser at unge jenter vil ha et mer romantisk og gammeldags mellomnavn i tillegg til det navnet de er døpt. – Et ønske om å distansere seg fra en hektisk hverdag, sier navneforsker.

Maiken Fredrikke Vembre

Maiken Vembre er 19 år og ble ikke døpt Maiken Fredrikke, men tok navnet etter at hun ble 18 år og kunne søke om å bytte navn. Valget falt på Fredrikke.

Foto: PRIVAT

20 år gamle Emilie Sølvberg het en gang bare Emilie. Men det var det veldig mange andre som het. Nå heter hun Emilie Olivia. Da hun ble gammel nok byttet hun navn og fikk et nytt mellomnavn.

– Det føltes tomt å bare hete Emilie. Jeg tok et nytt mellomnavn samtidig som jeg kvittet meg med etternavnet mitt som var Andreassen. Det var rett og slett kjedelig å hete det, forteller 20-åringen.

Emilie

20 år gamle Emilie Sølvberg het en gang bare Emilie. Men det var det veldig mange andre som het. Nå heter hun Emilie Olivia.

Foto: PRIVAT

Valget falt på Olivia. Et gammelt og klassisk navn som ikke vil gå av moten, mener Emilie.

– Jeg hadde alltid ønsket meg et mellomnavn. Det klinger mye bedre. Jeg ville også ha et navn som er mer spesielt.

– Røtter er viktig

Maiken Vembre er 19 år og ble ikke døpt Maiken Fredrikke. Det siste navnet tok hun etter at hun ble 18 år og kunne søke om å bytte navn.

– Jeg er veldig opptatt av å ha ta vare på røttene mine. Og hvor jeg kommer fra. Det føltes veldig rett å hete Fredrikke i tillegg til Maiken.

Maiken Fredrikke tror den nye navnetrenden er typisk for akkurat hennes generasjon.

– Vi har et sterkt behov og et ønske om å ta vare på tradisjonene. Hverdagen blir stadig mer hektisk og teknologiutviklinga gjør at alle higer etter det siste nye. Jeg lengter tilbake til en tid hvor ting var annerledes. Da kan det å ta et slik navn være symbol på alt dette.

– Ekstra sus over navnet

Navneforsker Ivar Utne

Navneforsker Ivar Utne er ikke overrasket over at unge jenter velger å skaffe seg et nytt mellomnavn.

Foto: Marit Stensby / NRK

Navneforsker Ivar Utne er ikke overrasket over at unge jenter velger å skaffe seg et nytt mellomnavn. Han forstår hvorfor de gjør det.

– Et gammelt navn gir en ekstra sus. Det handler om et ønske om stødighet og trygghet og et navn som symboliserer dette.

Han ser en klar tendens til at flere ønsker seg navn fra 1700- og 1800-tallet. Mange foreldre velger også disse navnene for barna sine også.

– Det handler om å ta vare på tradisjonene. Gamle navn oppfattes som trygt. Det står i kontrast til en travel hverdag og en tid med mye tidspress og jag. Mange vil bort fra det trivielle og til noe mer høyverdig.

Flere tar gammeldagse mellomnavn

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i år 2000 seks jenter som var født på 1980- tallet som hadde Wilhelmine som mellomnavn. I dag er det 14 kvinner født på 1980- tallet som har det samme. Åtte må mest sannsynlig ha byttet. Mens det er 75 jenter som har tatt Josefine som mellomnavn. Og kun én som har tatt navnet Fredrikke.

Noen eksempler på bytter av mellomnavn

  • Antall jenter født i 1980-årene med Jenny som mellomnavn har steget fra 458 til 627
  • Antall jenter født i 1990-årene med Wilhelmine som mellomnavn har steget fra 26 til 38
  • Antall jenter født i 1990-årene med Edvarda som mellomnavn har steget fra 18 til 22.
  • Antall jenter født i 1990-årene med Mathilde som mellomnavn har steget fra 1328 til 1365
  • Antall jenter født i 1990-årene med Margrete som mellomnavn har steget fra 1219 til 1365
  • Antall jenter født i 1990-årene med Josefine som mellomnavn har steget fra 115 til 190.