Søndag markeres ettårsdagen for terrortragedien som rystet en hel verden. I de fleste byer i Norge arrangeres det gudstjenester, konserter, rosetog eller andre markeringer.
Fra Hadsel reiste fire AUFere til Utøya i fjor sommer. Bare tre kom hjem i livet. Henrik Rasmussen ble drept ved pumpehuset på Utøya den 22. juli 2011.
For Henriks søster Nelly er det fortsatt uvirkelig at broren er borte.
– Han var så god. Uansett hva som skjedde fikk han meg alltid til å føle meg bra, og han fikk meg alltid til å tenke positivt, sier hun.
– Nå begynner sorgen
Det var bare 10 måneder mellom de to søskene, men Henrik var likevel den omsorgsfulle storebroren. De gikk i samme klasse på skolen, og i vår skulle de ha vært russ sammen.
Etter at broren døde har Nelly forsøkt å stenge mange av følelsene ute.
Dette er det siste bildet som ble tatt av Nelly (til høyre) sammen med broren Henrik. I midten sitter en felles venninne.
Foto: Privat– Jeg har forsøkt å stopp følelsene fort, fordi det gjør så vondt. Jeg har jobbet mye med å blokkere dem ute, sier hun.
– Mange tror at det begynner å gå bra nå, men det er først nå at vår sorg begynner, ihvertfall for min del, sier Nelly Rasmussen.
Skal til utøya
Ved Andedammen i Hadsel kommune står minnesmerket etter tragedien på Utøya. I kommunen vil dagen bli markert med kransenedleggelse.
- Les mer:
Nelly og familien skal selv til Utøya for å legge ned blomster ved pumpehuset. Der døde Henrik Rasmussen etter å ha reddet livet til ei jente han knapt kjente.
– Henrik ville ønsket at jeg skal gå videre med livet. Han hadde blitt skuffet over meg om jeg hadde sittet inne hver dag, sier Nelly Rasmussen.
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK– Jeg er veldig stolt over det. Når han først måtte bli drept er det veldig godt å vite at han døde som en helt, sier Nelly.
– Det var sånn han var. Han satt alle foran seg selv. Han brydde seg virkelig om de rundt seg, forteller hun.
– Må gå videre
Så ofte hun har muligheten forsøker Nelly Rasmussen å komme seg ut og gjøre ting sammen med venninnene sine.
– Henrik ville ønsket at jeg skal gå videre med livet. Han hadde blitt skuffet over meg om jeg hadde sittet inne hver dag, sier hun.
Hun har tenkt mye på hvordan livet hadde vært dersom broren ikke hadde blitt drept.
– Jeg så for meg fremtida. Jeg så for meg å komme på besøk til han. Det er tungt å tenke på at jeg må gå videre uten ham. Det er så mye man mister, sier Nelly Rasmussen.
