NRK Meny
Normal

– Det er kritisk ved flere store sykehus

De nye redningshelikoptrene som skal erstatte dagens Sea King, risikerer å ikke kunne bruke landingsplassene ved flere store sykehus.

Luftforsvarets nye redningshelikopter: AW101

Luftforsvarets nye redningshelikopter, AW101. Dette skal på sikt erstatte dagens Sea King.

Foto: Forsvaret

Alle de fire helseforetakene i Norge har tatt kontakt med Helsedepartementet og uttrykt bekymring for bruken av de nye redningshelikoptrene.

Grunnen er at man ikke har fått testet hvor mye nedovervind de nye, større, helikoptrene lager.

Flere landingsplasser må bygges om, og før både testing og ombygging er gjort, kan ikke de nye og større helikoptrene bruke landingsplassene ved flere store sykehus. Mest kritisk er det ved Ullevaal og Rikshospitalet i Oslo.

– Arbeidet med å legge til rette landingsplasser ved sykehusene er forsinket, og dermed får ikke de nye redningshelikoptrene lande ved enkelte av sykehusene, i verste fall, sier fagdirektør Tor-Arne Haug i Helse-Nord.

16 nye redningshelikoptre

I 2013 bestemt regjeringen at Norge skal bestille 16 helikoptre av typen AW101. De nye helikoptrene vil kunne ta flere redningsoppdrag, være merkbart raskere, og nå vesentlig lengre enn i dag. Søkeegenskaper og mulighet for medisinsk behandling vil også vesentlig forbedres.

Men de er større enn dagens Sea King, og produserer også kraftigere downwash, altså rotorvind under landing og take off. Det er effekten av denne nedovervinden, som ikke er avklart ved flere sykehus.

– Det er snakk kraftig vind som kan blåse opp store mengder støv, og kommer du nært nok kan du bli blåst over ende, sier Haug.

Men testing går altså tregt. Det finnes i dag bare noen få helikoptre man kan teste med, disse befinner seg i Danmark og hos produsenten.

– Det har vært forhandlinger med danskene om at de skal komme hit, men det har vært utsatt.

Den usikkerheten som eksisterer knyttet til effektene av rotorvind er derfor en risiko som nå må avklares uten unødig opphold. Parallelt må det benyttes ressurser på å utrede hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelt på berørte sykehus, slik at det tapes minst mulig tid dersom tiltak blir nødvendige.

Brev fra helseforetakene til Helse- og omsorgsdepartementet

– Det begynner å haste

Og nå begynner det altså å haste. Uten tester vil ikke landingsplassene ved flere sykehus være egnet.

– De kan brukes om vi tar noen store forholdsregler, men det blir komplisert rent praktisk. Så da ender vi opp med at de må lande på noen nødplasser et stykke unna akuttavdelingene, og da blir det mellomtransport mellom helikoptrene og akuttmottakene, sier Haug som mener helikoptrene må testes senest i februar neste år.

– Får vi testet i februar, skal vi klare det, men det nærmer seg en grense. Det skal gå bra i Stavanger som får de første helikoptrene i 2018, men ved Rikshospitalet og Ullevaal er det kritisk å få gjort noe. Det må også gjøres tilrettelegging i Tromsø, hvor veiene må skjermes mot luftstrømmer fra helikoptrenes rotor.

Åtte sykehus

Justisdepartementet bekrefter at ikke alle sykehus vil være tilpasset for landing med nytt redningshelikopter når innfasingen starter. Det skal gjøres tilpasninger av landingsplassene for de nye redningshelikoptrene ved følgende åtte sykehus:

Oslo Universitetssykehus - Ullevål, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet, Stavanger Universitetssykehus, Sørlandet sykehus - Arendal, St. Olavs Hospital - Trondheim, St. Olavs Hospital - Orkdal, Helse Nord-Trøndelag – Namsos og Helgelandssykehuset Mosjøen.

Helseforetakene har ansvaret for eventuelle tilpasninger ved andre sykehus som de finner hensiktsmessig.

Ifølge Justisdepartementet er det ønskelig å etablere ytterligere kunnskap om konsekvenser av rotorvind før eventuelle kostnadskrevende tiltak besluttes.

– Rotorvind kan påvirkes vesentlig av lokale forhold, særlig nærliggende bygninger. Derfor vurderes en prøveflyging på de faktiske lokasjoner som mest hensiktsmessig, opplyser presseansvarlig Andreas Bondevik i Justsdepartementet.

I sommer ble det foretatt ytterligere befaring med representanter fra Luftforsvaret og en representant fra den danske skvadronen som opererer tilsvarende type helikopter, EH101.

– I etterkant av befaringen ble det laget konkrete planer med bruk av dansk EH101 etter at de hadde stilt seg positiv til å gjennomføre testene, men departementet fikk for en kort tid tilbake beskjed om at de likevel ikke kunne stille. Sammen med fabrikanten ser vi nå på muligheten og konsekvensene av å ta et norsk helikopter ut av utviklings og testprogrammet for å gjennomføre denne type testing, sier Bondevik.