Nå kan de bli Årets Nordlending.
Ekteparet fra Øksnes i Vesterålen har viet hele sitt liv til idretten.
– Vi bruker flere timer hver dag, sier Hanne Steen. Ukedagene går bort til trenergjerningen, mens helgene går bort til kamper og administrativt arbeid.
– Klubben har et budsjett på over en million, og ingen er lønnet i klubben. Så det er litt jobb å sørge for at alle pengene kommer inn blir administrert på riktig måte, sier Hanne, som i tillegg til trenergjerningen er leder i klubben.
– Hvorfor volleyball?
– Jeg syns det er en sympatisk idrett. Det er nett mellom spillerne, og man får ikke den tette fighten. Det gjør at det er en fin introduksjonsidrett for ungdom som ikke er vant med fysisk aktivitet, sier hun.
Aktiv
Ifølge henne ser hun mange som kommer i gang med å være fysisk aktiv, nettopp gjennom volleyballen.
– Det er meningsfylt i seg selv. Vi er med på å skape et positivt ungdomsmiljø. For vår del er fokuset at ungdommen skal ha et trygt og forutsigbart miljø, sier hun. Og det er når det kommer til ungdommen at ekteparet virkelig blir engasjert.
- Les også: Her er alle de nominerte
– De får et samlingspunkt. Det er mange ungdommer som ikke hører til noen plasser, og mange er passiv og blir opphengt i data og spilling. De blir isolert, og har ikke noen sosiale arenaer hvor de treffer andre på. Og dette tror jeg er viktig, sier Steen.
Sosialt
Hun tror at idretten de holder på med er med på å motvirke akkurat dette.
– For oss er det det sosiale som er drivkrafta. Det økte fokuset på det sosiale, har også ført til god idrett. Og vi har jo to lag i 1. divisjon, sier hun og legger til:
– Vi lever hele tiden. Jeg føler det er et veldig meningsfylt liv. Når det er sagt så er det slitsomt også.
– På hvilken måte?
– Jeg møter 58 ungdommer hver dag, hele uka. Tenåringer i den arbeidsgruppen utfordrer også. Så man må jobbe en god del med disiplin også. Det blir noen harde fighter hvor man må sette grenser. Det finnes ikke en dag hvor jeg ikke har ekstrem lykkefølelse eller føler stor frustrasjon. Kunsten er å ikke være så frustrert lenge av gangen.
- Stem på Årets nordlending her
– Men hvordan er det å jobbe så tett på sin mann?
– Det går greit. Det er noen heftige diskusjoner. Og vi har to døtre med også, så for oss er det volleyball hele tiden.
– Hvordan var det å bli nominert?
– Det var jo kjempehyggelig. Jeg syns det er viktig at også frivillig arbeid blir verdsatt. Geir ønsket å være anonym, han liker ikke oppmerksomheten så godt. Men innerst inne så er han stolt. Så arbeidsfordelingen er at jeg tar meg av intervjuene, ler Hanne.
