– Den største begivenheten på 20 år

Det var historisk da Universitetet i Nordland åpnet for en lulesamisk bachelorutdanning i 2012.

Språket praktiseres i dag av kun 500 personer i Norge, og er på UNSECOs liste over truede språk klassifisert som et alvorlig truet språk.

Sandra Maria Rahka og Lars Theodor Kintel er de første som har gått ut av studiet med bachelorgrad, og beskriver begivenheten som et viktig ledd i revitaliseringen av språket.

– Jeg har hatt lulesamisk som førstespråk fra grunnskolen, så det falt meg naturlig å fortsette med en høyere utdanning når dette først ble tilbudt, sier Rahka.

Kintel er enig, og sammenligner utdanningen med det største løftet for lulesamisk siden morsmålsopplæringa i grunnskolen startet opp for om lag 20 år siden.

– Det er den samme generasjonen som nå tar denne utdanningen innen lulesamisk, og er en viktig milepæl for oss som ønsker bevare språket, sier han.

Kintel har allerede en mastergrad som siviløkonom, men betraker den nylig fullførte bachelorgraden som personlig mye viktigere.

– Man føler selvfølgelig et ansvar og en forpliktelse for å videreføre språket man har oppvokst med i hjembygda. Høyere utdanning er en forutsetning dersom man skal lykkes med dette, sier han.

Positiv utvikling

Lulesamisk har, i likhet med de øvrige samiske dialektene, vært gjennom flere år med assimilasjon og fornorskning som har bidrett til at stadig færre praktiserer språket.

De siste årene har trenden imidlertid snudd, i følge Rahka.

– Språket står sterkere i dag enn det gjorde for to tiår siden. Det at det nå eksisterer høyere utdanningsmuligheter skaper i tillegg mye positivitet med tanke på fremtiden, sier hun.

I årene som kommer vil det bli flere med slik bachelorgrad, noe de nyutdannede mener et et tydelig tegn på at samisk språk og kultur er viktig for mange.

– Språket er en viktig del av vår identitet, og har hatt en sentral plass i livet fra vi var små. Det at flere er i ferd med å fullføre graden, tror jeg viser at folk har begynt å ta språket sitt tilbake igjen, samstemmer de.

(artikkelen fortsetter under)

Viktig milepæl

Direktør for Arran lulesamiske senter i Tysfjord, Lars Magne Andreassen, betrakter begivenheten som en viktig milepæl for språket.

– Det at vi nå har fått de første ferdigutdannede personene med bachelor i lulesamisk er symbolsk veldig viktig, fordi det gir språket verdi. Vi har lenge samarbeidet med Universitetet om å løfte språkarbeidet, og dette viser at vi har lyktes, sier han.

Han er ikke i tvil om at studiet gir en kompetanse som er ettertraktet i samfunnet.

– Det er behov for kandidater med lulesamisk språkkompetanse innenfor det offentlige, forskning, undervisning, i media, som språkarbeider, oversetter og tolk. Studentene vil derfor bli svært ettertraktet på arbeidsmarkedet, sier han.

– Gledelig for alle språkelskere

Språkviter Sylfest Lomheim er langt på vei enig med Andreassen, og beskriver begivenheten som veldig gledelig for alle som er glade i språk.

– Det at det nå er avlagt en slik eksamen ved et universitet forteller noe om holdningen og interesse for språket. Og det er dette som avgjør om språket vil overleve i fremtiden, sier han.

Lomheim beskriver samisk som et språk med store dialektforskjeller, og at det er store språkforskjeller mellom nord og sør.

– Mange tror det kun er et samisk språk, men vi snakker i realiteten om tre underspåk av samisk - nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Han forteller at lulesamisk primært snakkes i området rundt Tysfjord i Nordland, og at det er et språk med lange tradisjoner.

– Lulesamisk skriver seg fra den svenske elva Lule og Luledalen, og kom inn i Norge allerede på 1700-tallet. Så det er et språk som har blitt snakket i landet lenge, avslutter han.