NRK Meny
Normal

– De som truer skal ikke føle seg for trygge på at de ikke kan bli oppdaget

De som sender anonyme trusler gjennom krypterte nettverk skal ikke føle seg for trygge på at de ikke kan bli oppdaget, sier ekspert.

Kjetil Sørbotten

«Hvor lang tid tror du det går før noen knekker kjeven din», lød trusselmeldingen til asylansatt Kjetil Sørbotten (bildet) etter et NRK-intervju.

Foto: kari skeie / nrk

Folk som bruker anonymiseringstjenester på det såkalte «mørke» nettet til å for eksempel spre hatmeldinger og trusler, kan ha en overdreven tro på at teknologien vil gjøre det umulig å spore opp avsenderen.

Det mener seniorrådgiver Bjarte Malmedal ved Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

Nylig opplevde en ansatt ved et asylmottak i Nordland å bli truet i svært krenkende ordelag, da han i et NRK-intervju uttrykte bekymring for integreringen av 40 gutter fra Afghanistan og Syria når de skal gå på en skole uten norske elever.

Mailtjenesten som ble benyttet heter Mail2Tor. Et eksempel på en slik anonymiseringstjeneste på det såkalte «mørke» nettet, som ikke er ukjent for eksperten ved NorSIS.

– Disse tjenestene er enkle å bruke, og krever bare at du laster ned en egen nettleser som heter TOR.

Advarer

Bjarte Malmedal

Malmedal har lang erfaring innen bl.a. cybersikkerhet og cyberoperasjoner i Forsvaret.

Foto: NorSIS

Nettleseren gir deg tilgang til en del av nettet som ikke er tilgjengelig via din vanlige nettleser. Du har kanskje lest om det såkalte «mørke» nettet, hvor all slags form for luguber aktivitet finner sted, og der myndighetene sliter med å overvåke datatrafikken, siden den er kryptert.

Malmedal sier at det er riktig at det ikke er noen enkel oppgave å identifisere enkeltpersoner som bruker slike anonymiseringstjenester, men advarer samtidig mot å ha en overdreven tro på at denne teknologien skal beskytte deg.

– Det jeg sier er at man må ha et realistisk bilde på dette. Det finnes eksempler på at folk blir tatt, fordi det finnes omkringliggende informasjon som kan bidra til identifisering.

Krevende

Malmedal legger til at systemene også er dataprogrammer, som innehar feil. En kan derfor aldri vite når utenforstående har funnet en svakhet i systemet, som de utnytter.

– Det handler også om at utenforstående kan infiltrere nettverket, eller få installert tilleggsprogramvare på brukerens maskin, som så bidrar til identifisering.

Et konkret eksempel, er da myndighetene i USA klarte å stenge ned det skjulte nettstedet Silk Road. En 29-åring ble pågrepet og siktet for blant annet datahacking, hvitvasking og narkotikaforbrytelser.

– Det viser at det er krevende, men mulig, å finne bakmenn på det skjulte nettet.

Ser alvorlig på saken

Rune Paul Berg, lensmann i Sørfold.

Berg forteller at de vil gjøre det de kan for å finne avsenderen, og undersøker nå om det finnes digital informasjon som kan bidra til å oppklare saken. – Slike trusler tar vi alvorlig, sier Berg.

Foto: Salten politidistrikt

Lensmann Rune Berg på Fauske bekrefter at de har mottatt en anmeldelse i forbindelse med truslene som ble fremsatt overfor den asylansatte.

At man prøver å gjemme seg bak anonymiseringsløsninger, viser at avsender selv forstår at budskapet de sender er langt over streken.

Han forteller at i de tilfeller der de klarer å finne avsenderen, viser det seg ofte å være sterke følelser som ligger bak, heller enn et reelt ønske om å skade noen.

Det er sjeldent noe mer enn tomme ord. Uansett er det utrivelig, og man burde lære seg å uttrykke seg på andre måter.

Rune Berg / Lensmann
  • Kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due i Kripos sier tjenester som TOR i seg selv ikke representerer noen trussel, men at de gir et ekstra lag av anonymisering som kan gjøre etterforskningen mer krevende.