Det AUF-erne beskriver som et sommerleirparadis skal tas tilbake, og flere av de overlevende etter 22. juli-tragedien ønsker å fokusere på at hendelsen ikke skal ødelegge Utøya for alltid.
– 22. juli er én dag, en veldig svart dag, men bare én dag, sier Helene Kaltenborn.
Kaltenborn har deltatt på alle sommerleirer på Utøya siden 2008, og var en av de overlevende etter massakeren. For henne er det viktig å huske alle de fine dagene på Utøya, og ikke la flere fine dager i fremtiden bli ødelagt av én dag.
– Utøya har en lang historie som et viktig politisk verksted for ungdom, og bare én dag i denne historien har det vært vondt å være på øya, sier Kaltenborn.
- Les også: Slik blir 22. juli-markeringen
– De nye må lære Utøya-følelsen
De overlevende etter julidagen i 2011 måtte ta tilbake sin egen hverdag. Ungdomspolitikeren mener det er på tide at organisasjonen gjør det samme.
Helene Kaltenborn var politisk nestleder i Nordland AUF, og ble i 2011 valgt inn i fylkestinget. Her sammen med fylkesordføreren Sonja Steen i Nordland.
Foto: Knut Eirik Olsen / NRK– Vi som overlevde måtte ta tilbake hverdagen, og nå må AUF gå fremover som en organisasjon. Vi må ta tilbake Utøya og bruker den til det den er ment til å være.
Medlemstallet i AUF har hatt en drastisk økning de siste fire årene etter terrorangrepet. Før 22. juli 2011 hadde ungdomspartiet 9600 medlemmer. I dag teller de 14.000.
– Nye AUF-ere har ikke fått et forhold til Utøya enda. De nye medlemmene må også få bli kjent med Utøya-følelsen som vi eldre medlemmer har kjent på mange ganger, sier Kaltenborn.
Ifølge henne er Utøya-følelsen er en blanding av sterk tilhørighet, opplevelser av politikk, samlingene i bakken, og alle andre gode følelser i forbindelse med sommerleir på Utøya.
Alltid behov for markering
I dag deltar Kaltenborn på en markering i Solparken i Bodø sentrum. Som for mange andre er markeringen viktig for henne, og hun forteller at fire år oppleves som kort tid.
– For mange føles det fortsatt som om angrepet nettopp har skjedd, det tar lang tid å komme videre, og det man opplevde vil aldri forsvinne fra tanker eller sinn.
Etter det femte året skal markeringene opphøre, og ikke tas opp igjen før 10-årsmarkeringen.
– Det er naturlig at markeringene trappes ned, men markering bør det likevel være hvert år, mener hun.
- Les også:
Den 21. og 22. juli 2011 opplevde tidligere sosialminister Guri Ingebrigtsen og datteren Helene sine mest dramatiske døgn noensinne.
