– De døde av for god mat

Mens Eidsvollsmennene var opptatte av å planlegge og vedta en grunnlov, var det helt andre ting som opptok befolkningen i det som senere skulle bli Bodø.

Skulle beskytte kornet

På andre siden av havna i Bodø ligger den gamle festningen Nyholmens Skandse. Selv om den i dag for det meste fungerer som et utfartssted for byens befolkning, og en og annen 17.mai-salutt, har den hatt langt viktigere betydning tidligere.

Geir Mortensen er såkalt sekondløytnant i Nyholms Skandses Compagnie, og har vært med på å restaurere det gamle fortet til den prakten det har i dag. Han forteller at det var helt andre forhold i Nordland enn det var på Eidsvoll.

– Skandsen ble jo opprettet for å verne et kornlager mot engelske kaperskip som lå ute i havet. Kornlageret lå på Hundholmen, altså der Grand Hotell i Bodø sentrum nå er. Da var det bare 55 mannlige borgere her i byen, så det var ikke store greiene, sier Mortensen.

Napoleonskrigen herjet i hele Europa, og Norge som lå under Danmark på den tiden ble også dratt inn i krigen, på Napoleons side. Det var motsatt side av krigen for England, som var en stor sjømakt, og som hadde innført handelsblokader mot Norge-Danmark. Det ble derfor bestemt at det skulle bygges et fort på Nyholmen. Sammen med et fort i Hammerfest, var Nyholmens Skandse det eneste som ble bygget i Nord-Norge under denne krigen.

Mortensen forteller om dårlige kår i området på denne tiden.

– Kornet fikk vi fra Kvitsjøen i Russland. Det var uår, avlingene og fisket slo feil, og folk hadde det generelt dårlig. Hadde det ikke vært for korntransporten fra Russland, så kunne nok langt flere ha strøket med. Den var livsnødvendig for befolkningen rundt her, forteller han.

Døde av for bra mat

Både 1813 og 1814 var vanskelige år for nordlendingene. Både jordbruket og fisket hadde gått dårlig. Mortensen forteller at de som skulle være mannskap på Skandsen måtte lokkes dit.

– Det sies at da de skulle hente mannskap til Skandsen, så måtte de bokstavelig talt hentes. Det sies også at offiserene nesten «strødde brød omkring» slik at mannskapet spiste seg nordover.

På grunn av de kummerlige forholdene for befolkningen i landsdelen, var det mange som kom fra et dårlig kosthold.

– Terje Vigen måtte jo ro til Danmark etter korn, han har vi jo hørt om før, og det var enda verre stilt her nordpå. Flere av mannskapene i kystvernet tålte ikke maten de fikk på Skandsen, rett og slett fordi maten var for bra. De fikk ordentlig mat på Skandsen, og flere døde faktisk fordi de fikk for god mat, sier Mortensen.

Mortensen sier at det er vanskelig å sammenligne situasjonen på Skandsen med dem som skrev grunnlov på Eidsvoll omtrent samtidig.

–De som var på Eidsvoll, var ikke nødvendigvis det vi betegner som almuen. De som ble plukket ut til Eidsvoll var jo de viseste og klokeste menn fra hele landet. Jeg tror deres hverdag der nede, det var en helt annen situasjon enn de som sultet her oppe. Det var jo tøffe tider i hele landet, men på Eidsvoll hadde nok greit med mat.

Bygget på et halvår

Det tok bare et halvt år å bygge Nyholmens Skandse i 1810. Totalt ble 150 mann som kalt ut til oppgaven å bygge fortet. Også under byggeperioden var maten et viktig tema.

– Ingeniørkapten Friis, som var byggeleder sa dette om forpleiningen på Skandsen. «Vi er i fiskenes land og får stokkfisk til frokost, lutefisk til middag og plukkfisk til aftens, så vi er lette og smidige som bare ål», forteller Mortensen.

Men selv om det ble bygget fort ut, og ble regnet som viktig, var det ikke soldater der hele tiden. Skandsen var bare bemannet mellom mai og oktober. Da ble mannskapet sendt hjem og fikk beskjed om å komme hjem igjen neste år

– Hvorfor var de ikke der på vinteren?

– Kanskje engelskmennene var hjemme og drakk te? Jeg kan ikke egentlig si hvorfor, men slik var det, sier Mortensen

Forsvant, og ble bygget opp igjen

I 1814 var krigen over for Norges del, og Skandsen ble nedlagt. Ikke formelt nedlagt, men mannskapet ble sendt hjem og anlegget ble gitt til de lokale styresmaktene, amtet. Til slutt ble fortet helt nedlagt i 1835, og kanonene ble sendt sørover til Trondheim. Litt etter litt forsvant også resten av fortet. Alt av stein, torv og byggematerialer forsvant fra Skandsen. Noe ble brukt til å bygge Bodø by, mens andre deler ble brukt i ballasten til skip.

Mortensen forteller at han har vært med å gjenoppbygge det gamle fortet.

– I 1994 fant vi ut at vi skulle forsøke å gjenreise Skandsen. Vi var omtrent 15-20 stykker som hadde et håp om å være ferdige året etter. Vi holder fortsatt på 20 år etter, sier han.

Skandsen har blitt gjenreist etter Ingeniørkapten Friis' originale Omtrent 2000 tonn stein har blitt brakt på plass fordi det var ingenting igjen av det originale fortet.

– Hvem er dere som har gjort dette?

– Vi kaller oss Nyholms Skandses Compagnie. Det er en såkalt «re-enactment group» som vi kaller det. Vi er en gjeng som liker å gå med uniform, skyte med kanon og høre at det smeller.

Gruppen har fått omfattende hjelp i det store arbeidet.

– De hadde også en vaktpost på Lille Hjertøy. Du ser ikke utover Landego-fjorden uten en vaktpost der. Den vaktposten er fortsatt der i dag, og vi har fikset den opp.
Gjennom sponsing og etterkommere av de som virket i byen på den tida, har vi også fått donert kanoner som er replika av de som stod der originalt.

Feiring 18.mai

På 17.mai vil Nyholmens Skandses kompani lede an i flaggborgen, men det er dagen etter de kanskje gleder seg mest til.

– Dagen etter dagen, altså 18. mai, inviterer vi hele byen ut på Skandsen på familiedag. Biskop Jørgensen holder gudstjeneste der, og en sendemann kommer fra Eidsvoll for å fortelle hva som har blitt besluttet der nede. Det blir også marked og litt musikk. Med mindre værgudene er utrivelige, så blir det veldig trivelig der ute, avslutter Mortensen.