Hopp til innhold

– Dårlig kommunikasjon og misforståelser kan føre til at liv går tapt

Dårlig nettforbindelse, skurrete linje og mangelfull kommunikasjon i de nordligste havområdene, kan føre til at det oppstår misforståelser som gjør at liv ikke blir berget. Det er hovedfunnene i en ny rapport.

Forlis ved Lofotodden

Det var dramatisk da fiskebåten med fem mann om bord gikk på grunn utenfor Lofoten, men takket være Sea King redningshelikopter ble alle berget. Så heldige kan ikke alle forvente seg å være, viser en ny SINTEF-rapport.

Foto: 330

– I de nordligste havområdene har vi svært dårlig dekning, både via telefon og radio. Mangel på bredbånd gjør det nærmest umulig å dele datainformasjon, sier avdelingsdirektør ved Hovedredningssentralen (HRS) i Nord-Norge, Bent-Ove Jamtli.

Han sier dårlig kommunikasjon under en redning og søksoperasjon, kan få fatale konsekvenser.

– Det kan føre til misforståelser og at feil avgjørelse blir tatt, noe som gjør at vi ikke klarer å berge liv vi ellers ville berget.

Økt fiskeriaktivitet og cruisetrafikk gjør at Hovedredningssentralen Nord-Norge stadig oftere må rykke ut og hjelpe folk i de nordligste havområdene. Men dårlige kommunikasjonsmuligheter i havområdene har skapt utfordringer for både redningsmannskaper ute på oppdrag og for dem som leder aksjonen fra land.

– Vi er avhengig av å kunne få tak i mannskapet, ha oversikt over hvor de er og hva de gjør. Det kan være frustrerende når vi ikke lykkes med det.

I disse områdene er talekvaliteten tidvis ganske dårlig og da kan misforståelser om posisjon, navn og antall lett misforstås.

Seniorforsker Jan Håvard Skjetne ved SINTEF.

Ledige ressurser blir stående ubrukt

I den ferske rapporten «Delt situasjonsforståelse under søk og redning i nordområdene», som er gjennomført av SINTEF, Norut og CMI for SARiNOR er en rekke aktører i nord intervjuet om kommunikasjon under redningsaksjoner i de nordligste havområdene. Der kommer det frem at mangelfulle kommunikasjonsmuligheter gjør det utfordrende å få oversikt over tilgjengelige ressurser.

Flere ganger har derfor tilgjengelige ressurser blitt stående ubrukt. Det kan få kritiske følger i en stor redningsaksjon.

– Se for deg at en cruiseskip synker rundt Bjørnøya eller Svalbard. Da vil det ta lang tid før ressursene kommer og redningsmannskapet som er først på stedet har et stort ansvar. Små feil kan være avgjørende for hvor mange man klarer å berge, forteller seniorforsker Jan Håvard Skjetne ved SINTEF, som har vært med å utarbeidet rapporten.

Rapporten har vist at redningsmannskapene i dag ofte baserer seg talekommunikasjon i mangel på andre alternativer.

– I disse områdene er talekvaliteten tidvis ganske dårlig og da kan misforståelser om posisjon, navn og antall lett misforstås.

Dårlig nett, skurr på linja, støy og sviktende kommunikasjon har ført til at redningsmannskaper blir overlatt til seg selv under operasjonene, viser rapporten.

Avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli i HRS Nord-Norge

Avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli i HRS Nord-Norge frykter liv kan gå tapt om ikke kommunikasjonsutfordringene løses.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Bedre system

Forskerne bak rapporten mener det må innføres et nytt og robust system som gjør at denne kommunikasjonen foregår mer effektivt.

– Det finnes digitale måter å sende informasjon på. Informasjon om posisjon og enkle meldinger som ikke krever så mye kapasitet kan sendes digitalt. Det vil redusere behovet for talekommunikasjon, mener Skjetne.

Ved Hovedredningssentralen Nord-Norge er det bredbåndsdekning som står øverst på ønskelista.

– Da vil vi bedre kommunikasjonen og ha mulighet til å sende over situasjonsbilder og datamateriale. Vi vet derimot at en slik utbygging vil være kostbar og det ligger nok et stykke fram i tid.