NRK Meny
Normal

– Brukte kommandoraid i Lofoten som treningsøkt for D-dagen i Normandie

Med bind foran øynene føres nazioffiseren og 212 andre tyske soldater om bord i et britisk skip og sendes til England. «Operasjon Claymore» 4. mars 1941 ga folk i Svolvær friheten i seks timer, før tyskerne tok en knusende hevn.

Mars 1941 og ifølge Churchill «the darkest hour» i Europa. Behovet for en seier var stor.

– Det var viktig for britene for å få opp moralen. Hele Europa lå under jernhælen til tyskerne, og det var viktig å få gjennomført et mottrekk. Det ble «Operasjon Claymore», sier museumsbestyrer William Hakvaag ved Lofoten Krigsminnemuseum.

Fanger fra Lofotraidet

Tyske krigsfanger blir ført om bord i britiske skip og fraktet til England.

Foto: British Official Photographs fra boka «Torden i mars»

Lofotfisket gjør at Lofoten på denne tiden av året er viktig mål. Skreimengdene i Lofoten kan forsyne mange tyske soldater i krig. Den andre årsaken er fiskeoljen som gjennom destillasjon kan brukes i framstilling av sprengstoff.

Tok 213 tyskere til fange

4. mars overmanner 350 engelske og 52 norske soldater – blant dem kaptein Martin Linge – tyskerne i Svolvær.

Flere skip på til sammen 19.000 tonn blir senket, deriblant den gang verdens mest moderne fabrikkskip, MS «Hamburg», som den dag i dag ligger inne i havna i Svolvær.

18 bedrifter ble ødelagt og 213 tyskere og 12 NS-medlemmer ble tatt til fange i løpet av de seks timene som handlingene pågår.

Trodde det var torden

MS «Hamburg», ble senket under Lofotraidet

HER SYNKER 'HAMBURG': Verdens mest moderne fiskefabrikkskip gikk ned under raidet. Skipet ligger på 18 meters dyp i havna i Svolvær.

Foto: Foto utlånt av Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær.

//Oppdrag//Ødelegg fiskeoljefabrikker i Stamsund, Henningsvær, Svolvær og Brettesnes i Lofoten/Arrester lokale sympatisører for Nasjonal Samling/Arrester enhver fiendtlig soldat som finnes i havnene/Rekrutter personell til de frie norske styrker//Oppdrag slutt.//

Kanskje så den slik ut, ordren som kaptein C. Caslon i 6th Destroyer Flotilla – fikk fra øverste hold. I alle fall er det det han rapporterer som oppdrag i etter at «Operasjon Claymore» er over og han skal redegjøre for hvordan det hele gikk denne marsdagen i 1941.

Da flåtestyrken kom sigende inn Vestfjorden og løsnet skudd trodde lokalbefolkningen det var torden. Styrken delte seg i to og skulle få kontroll over Stamsund/Henningsvær samt Svolvær/Brettesenes. Båtene ble møtt av den lokale fiskeflåten som etter hvert skjønte at det var engelskmenn som kom.

– Det ble rene 17. maistemningen heter det i mange av øyevitneskildringene som NRK har hentet inn.

– 17. mai-stemning

Soldater ser på tanker med fiskeolje i brann.

Soldater ser på tanker med fiskeolje i brann.

Foto: Capt. Tennyson d'Eyncourt, IWM Collections
Nordk og britisk flagg er heist på torget 4. mars 1941

Norsk og britisk flagg er heist på torget 4. mars 1941.

Foto: Bildet utlånt fra Lofoten Krigsminnemuseum
Svolvær 5. mars 1941.

Svolvær 5. mars 1941.

Foto: Bildet er utlånt fra Lofoten Krigsminnemuseum

Tidsvitnene blir stadig færre i dag, men fra arkivet forteller to fenriker som var med på landgangen hvordan det føltes:

«Da de skjønte det var nordmenn om bord ble det stor begeistring, de kasta lua og ropte Hurra! så det ljomet. Etter hvert som vi kom nærmere var det det flere og flere båter, så det ble rene triumftoget. Vi gikk i land i Stamsund, og der møtte vi ingen tysk motstand. Vi besatte telegrafen, politistasjonen og andre administrative bygninger. Det var samme begeistring der som ute på sjøen, det har aldri vært sånn 17. mai i Lofoten som den dagen, sa en anonym fenrik til NRKs mann i London, Olav Rytter bare to uker etter raidet.»

Sprengte trandamperi

Trandamperiene og fiskefabrikkene ble satt ut av spill – først med sprengstoff på de landbaserte installasjonene.

Det hevdes at det var frykten for at tyskerne skulle utvinne sprengstoff av glyserolen i fiskeoljen som var årsaken til akkurat denne handlingen. Den flytende fiskefabrikken «Hamburg» ble satt under ild fra jagerne i Vestfjorden.

(artikkelen fortsetter under)

Svolvær etter Lofotraidet.

Trandamperiene og fiskefabrikkene ble satt ut av spill – først med sprengstoff på de landbaserte installasjonene.

Foto: Bildet utlånf fra Lofoten Krigsminnemuseum

– Det ble sagt at de skjøt ankerkjettingen tvert av, før en granat gikk inn i messa og rett gjennom et bilde av Adolf Hitler, før hele båten sank – men det er nok en typisk Svolværhistorie sier William Hakvaag med et smil.

Uansett sank båten på Osanpollen i Svolværs vestre havn, og der ligger den fremdeles i 2015. Med «Hamburg» gikk en viktig del av matforsyningen for den tyske krigsmaskinen til bunns. Konsekvensen av denne senkningen var også positiv for den norske fiskeindustrien.

Fant Enigma-maskin

Luftwaffe hadde bygd opp en radiostasjon på ungdomshuset Arbeideren i Kabelvåg, og da soldatene fra Royal Navy raidet stasjonen fant de en tysk Enigma-maskin og en kodebok.

– Maskinen ble tatt med til England, og bidro kanskje til at britene til slutt klarte å knekke den tyske militærkoden, slik vi har sett det i filmen Imitation Game, sier William Hakvaag til NRK.

Senket hurtigrute

Den utbrente fabnrikken på Kuba i Svolvær våren 1941

Den utbrente fabrikken på Kuba i Svolvær våren 1941.

Foto: Bildet er utlånt fra Lofoten Krigsminnemuseum

Hurtigruteskipet «Mira» var også en av båtene som ble senket. Båten var på vei nordover fra Svolvær da den ble beordret av jageren «Bedouin» om å stoppe. De skjøt varselskudd men hurtigruteskipet fortsatte. Etter nok en salve fra jageren var båten så skadd at den sank. Passasjerene om bord kom seg i land mot Brettesnes, men sju personer omkom under angrepet.

– Mange har trodd, og det mener jeg er feilaktig, at det var tyske soldater som sto på brua på «Mira» og beordret kapteinen framover. Men rormannen har i ettertid avkreftet dette. Det var rett og slett en misforståelse, og det tar tid å snu om en dampmaskin fra forover til stans, mener William Hakvaag.

– Den første totale seieren

Lofotraidet. Tysk offiser holder tale på torget i Svolvær etter raidet.

Tysk offiser holder tale på torget i Svolvær etter raidet.

Foto: Wilhelm Johansen / fra boka «Torden i mars»
Jansen-huset brennes etter Lofotraidet.

Jansen-huset brennes etter Lofotraidet.

Foto: Bildet utlånt fra Lofoten Krigsminnemuseum

«Operasjon Claymore» omtales som andre verdenskrigs første totale seier.

– Det er mulig de vil være uenig i Narvik, men faktum er at kampene i Ofotfjorden endte med at tyskerne kom tilbake og de allierte måtte trekke seg ut – i Lofotraidet ble fienden arrestert.

I seks korte timer denne vintermorgenen var Lofoten fri fra okkupasjonsmakten. Men det skulle koste lokalbefolkningen dyrt.

Brant ned hus

Rikskommissær Josef Terboven og politiminister Jonas Lie ankom Lofoten dagen etter at de britiske og norske soldatene hadde forlatt. De satte i gang en omfattende avhørs- og arrestasjonsrunde.

Terboven gikk også til det skritt å beordre brenning av husene til de familiene som hadde dratt til England. Totalt ble ti familier hjemløse etter at husene ble stukket i brann av tyskerne.

I tillegg måtte hele befolkningen på Austvågøy betale en krigserstatning på 100.000 kroner.

Hevnet seg resten av krigen

– Gestaposystemet ble tredd ned over oss, og det var mange kontroller og mye bunkersbygging. Det varte helt til frigjøringsdagen. Vi mistet også en del av fiskeriindustrien vår, forteller William Haakvaag ved Lofoten Krigsminnemuseum.

Rømte til England

Anny Hestad (f. Johansen) fremst bland de som rømte til England

Over 300 kvinner og menn dro over til England. Anny Hestad (f. Johansen) fremst blant dem som rømte til England

Foto: Bildet er utlånt fra Lofoten Krigsminnemuseum

Over 300 kvinner og menn dro over til England – men de hadde ikke anelse om hvilken hevnaksjon som familien ble utsatt for. Bjarne Dreyer fra Henningsvær var en av dem som dro over, men sier at de ikke hadde regnet med at husene skulle bli brent.

– Vi var jo myndige, så vi regnet ikke med at det skulle skje noe med foreldrene våre. Hadde jeg visst det så hadde jeg ikke reist over. Det var trasig å få vite at både min far og min bror var arrestert og ført bort. Den samme dagen vi kom til London brant de ned hjemmet mitt, vi mistet alt, sa Dreyer til NRK i 1981.

Britene fornøyd

Operasjon Claymore fikk dekning i engelske aviser.

Operasjon Claymore fikk god dekning i engelske aviser.

Foto: Bildet er utlånt av Lofoten Krigsminnemuseum.

På britisk side var det stor tilfredshet med utfallet av Claymore. Man så det som et eksempel på et vellykket kommando-oppdrag.

– Det er selvsagt ikke like dramatisk som kampen om tungtvannet. Det var ikke snakk om å forhindre en atombombe, men likevel var det en viktig sier for de allierte, sier museumsbestyrer William Hakvaag ved Lofoten Krigsminnemuseum.

Viktig for D-dagen

Professor Magne Skodvin ved Universitetet i Oslo mente at Lofotraidet var en treningsøkt for det som etter hvert skulle bli landgangen i Normandie.

– Britene var ikke godt nok trent for å slå til på Kontinentet. Det tok tre år før britene hadde fått nok erfaring til å gjennomføre slike kommandoraid.

London Gazette om Operasjon Claymore
Foto: Faksimile

Britene var gode til å ta seg fram på havet, men for å gjennomføre kommandooperasjoner måtte våpengreinene samarbeide, og det måtte de lære seg fra grunnen av, ifølge Skodvin.

– For meg framstår dette som en øvelse i hvordan det skulle arte seg når de allierte skal prøve å komme tilbake til Kontinentet, sa professoren til NRK-reporter Svein Arne Gregersen i 1981.

Skodvin regnes som en av Norges mest fremtredende forskere på okkupasjonstiden i Norge og gikk bort i 2004.

– Folk var redde

Folk i Lofoten måtte betale en dyr pris for sitt bidrag til å sikre verdensfreden som kom fire år senere.

– Sett i den store sammenhengen var operasjonen riktig. Dette var den mørkeste timen under Den annen verdenskrig. Men det gikk ut hardt over oss. De tok med seg 300 innbyggere og 100 ble arrestert av tyskerne og sendt til Grini. Hus ble brent ned og det ble anlagt et Gestapohovedkvarter i Svolvær, sier museumsbestyrer William Hakvaag ved Lofoten Krigsminnemuseum.

Video 5bc79a94-9039-4169-94d5-ce2231d58597.png

Etter «Kampen om tungtvannet» er det flere operasjoner i Norge som kunne vært filmatisert. Lofotraidet i 1941 har alle elementer man finner i en god film.

Kilder:

Mye er skrevet om denne britiske operasjonen som ble gjennomført i løpet av få timer den 4. mars i Lofoten, og de aller fleste øyenvitner er borte, men heldigvis finnes det mange intervjuer med folk fra alle sider som er bevart for ettertiden. Disse er brukt som kilder i denne saken:

  • Fra NRKs radio og tv-arkiv
  • Bøker: «Torden i mars» av Harry Westrheim m.fl. og ”Krigen i Lofoten” av Robert Walker
  • Lofoten Krigsminnemuseum
  • The London Gazette
  • Imperial War Museum