Frp-topp mener bøndene svartmaler: – Alle bønder med 13 eller flere kyr får det bedre

Karlsen tar et oppgjør med bondelaget som han mener svartmaler situasjonen, skriver Avisa Nordland.

– Faktum er at alle med mer enn 13 melkekyr vil komme bedre ut enn ved forrige oppgjør. I det tilbudet som foreligger i dag går skjæringspunktet på hvor du havner i pluss og minus på 13 melkekyr. Jo flere kyr du har jo mer penger blir det. Men det er også slik at man har beholdt det som tidligere har vært, nemlig at du får mer for den første kua du eier enn for den siste, sier Karlsen til NRK.no.

I natt ble det som kjent brudd i forhandlingene i jordbruksoppgjøret mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti. Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden – og Venstre og Kristelig Folkeparti på den andre siden – ble ikke enige. De to støttepartiene til regjeringen krevde i forhandlingene mer penger i overføringer til bøndene og styrket miljøprofil og fortsatt variert bruksstruktur.

De syntes ikke de fikk nok, og dermed har regjeringen i dag sendt til Stortinget et forslag til jordbruksavtale som så å si er identisk med statens opprinnelige tilbud til bøndene.

Vil hobbybøndene til livs

I Nordland det mange små gårdsbruk, noen av dem med mindre enn 13 kyr. Det er ikke disse bøndene som bør prioriteres, mener Karlsen.

– Vi ønsker å komme bort fra en situasjon hvor folk egentlig har et annet yrke, og som driver gårdsbruk på si. Vi ønsker å prioritere dem som driver som heltidsbønder. Vi ønsker å ha store, gode bruk som fungerer, sier Karlsen.

Han minner om at det siden 1970-tallet er det blitt lagt ned flere tusen gårder i Norge – under skiftende regjeringer.

• Les også: Holder døren åpen for Venstre og KrF

– Mange typer medisin er blitt foreskrevet for å stoppe denne utviklingen, uten at det har hjulpet. Kanskje er det dette som skal til for å få et levende landbruk og fortsatt norsk matproduksjon, spør Karlsen.

– Virkelighetsfjernt

På Skaug utenfor Bodø er våronna i gang. Et gammelt jorde som ikke har vært i bruk på ca. 30 år skal pløyes opp slik at det blir mer gress til kyrne. Karl Olav Karlsen har selv 20 melkekyr, og det er akkurat nok til at han går i null med tilbudet fra regjeringen.

– Jeg skjønner ikke hvordan Tom Cato Karlsen og Frp regner når de sier at de som har 13 eller flere kyr vil få mer penger i oppgjøret. Det må være feil, sier bonden til NRK.no.

Dersom oppgjøret blir slik regjeringen vil mener Karl Olav Karlsen at det fører til ei raskere nedbygging i utkantene.

– Vi bygger sakte, men sikkert ned norsk landbruk. Vi har ikke råd til å investere skikkelig. Vi har ikke jord nok her til å bli større. Det er derfor vi nå må ta i bruk små jodlapper som ikke har vært i bruk på massevis av år, sier Karl Olav Karlsen.

– Vil rasere distriktene

Leder i Nordland bondelag Bernt Skarstad har liten sans for det han kaller et eksperiment fra Frp og Høyre.

– Regjeringens forslag vil rasere hele distriktslandbruket. Det blir fullstendig feil å styrke kun de store brukene. Det er en strukturendring som vi ikke kan være med på. I Nordland er det faktisk bare fem prosent av bøndene som kan få en inntektsvekst på tilbudet som er lagt fram fra staten. Det synes vi er for dårlig.

Han mener regjeringen med sitt forslag ikke greier å innfri Stortingets og næringskomiteens mål om å løfte matproduksjonen på norske ressurser.

– 80 prosent av norsk matproduksjon skjer på små og mellomstore gårdsbruk. Da må vi løfte inntektsnivået til alle bønder, sier Skarstad.

Dersom Skarstad skulle vært fornøyd med tilbudet, måtte forslaget til strukturendringer vært strøket.

– I tillegg måtte det vært lagt vesentlig mer penger i potten.

Til Stortinget

Forhandlingene om en jordbruksavtale vil neppe ta til for alvor før om en drøy ukes tid. Høyre og Frp skal møte KrF og Venstre til samtaler til neste uke. Stortinget skal etter planen ha saken til behandling 17. juni, hvilket betyr at næringskomiteen vil måtte avgi sin innstilling senest 12. eller 13. juni.

Sentralstyremedlem tror Stortinget vil bidra til å komme til enighet.

– 63 prosent av inntekten til norske bønder er subsidier. Da sier det seg selv at det på sikt ikke er bærekraftig. Da er det viktig med strukturendringer, sier han til NRK.no.

Karlsen mener det er mye positivt i forslaget til regjeringen, og påpeker at regjeringen fortsatt har beholdt det ekstra tilskuddet bøndene i nord får.

– Vi flytter en del av tilskuddene produserer for mye svinekjøtt i Norge. dermed ingen økning i tilskuddet. Man produserer for lite lammekjøtt, derfor er det en økning i per kilo slakt bonden leverer. I tillegg beholder de tilskuddene for bønder i Nord-Norge og Vestlandet. Det skal fortsatt være mer lønnsomt å drive gård i nord enn på sentrale Østlandet, sier Tom Cato Karlsen.