– Bodø er tryggere med kampflyene, enn uten

I dag kastet forsker ved Høgskolen i Narvik, Erling Reinslett, en brannfakkel inn i kampflybase-debatten.

Han er ikke i tvil om at hensynet til arbeidsplasser i fredstid er viktigere enn hensynet til sivile i krig for dem som nå kjemper for at Bodø skal bli kampflybase for Norges jagerfly.

– Jeg ser ikke for meg at vi skal legge en militær flyplass midt i en av Nord-Norges største byer, og bruke sivile som skjold i en eventuell krig, sier Reinslett til NRK.

• LES OGSÅ: Tusenvis i fakkeltog for Bodø

– Bedre beskyttet med kampfly

Ordfører i Bodø, Ole Henrik Hjartøy, tar umiddelbart til motmæle.

– Det forskeren i Narvik også bør si er at han er en veldig varm Evenes-tilhenger, sier Hjartøy.

Ordføreren mener i motsetningen til Reinslett at en kampflybase er til det beste for Bodøs sikkerhet.

– Dette er ikke en problemstilling i det hele tatt. Forsvarsdepartementet sier i klartekst at dette ikke ugjør noen trussel for noen av kampflybase-alternativene, sier han til NRK.

– Jeg mener vi må snu problemstillingen på hodet, for Bodø vil dette snarere være en styrke. Bodø er kanskje mer beskyttet med det luftvernet vi har på flystasjonen, enn vi ville vært uten.

• LES OGSÅ: – Bodø leder kampflykampen

(artikkelen fortsetter under)

– Bodø vil være militært mål

Genèvekonvensjonen skal blant annet sikre sivilbefolkninga i krig, men de internasjonale forpliktelsene har ikke vært fremme i debatten om lokaliseringen av kampflybasen så langt.

Bodø er Nord-Norges nest største by, og om få år bor det 50.000 mennesker der.

Siden krigen har Bodø vært Norges største militære flystasjon. Og stasjonen ligger så å si i sentrum, med sykehuset ikke langt unna flyplassen.

Lederen av folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors, Mads Harlem, mener også at Norge har et stykke å gå når det gjelder å ta hensyn til internasjonale forpliktelser i slike lokale beslutninger.

– Det er ingen tvil om at i en væpnet konflikt i Norge vil disse militære basene bli ansett som militære mål, sier han.

– Er allerede etablert

Men Hjartøy mener det faktum at kampflyene allerede er etablert i byen, gjør debatten annerledes.

– Vi har hatt kampfly i Bodø siden 1955. Vi er Nord-Europas største kampflybase og det er ikke snakk om noen nyetablering. Vi har to tredjedeler av Norges kampfly i Bodø allerede i dag, sier han.

Hjartøy viser til at det også sørover i Europa finnes flere byer, som er større enn Bodø, med kampflybase i umiddelbar nærhet.

– Med ny rullebane vil også avstanden til byen bli større, sier han.

Bombet under krigen

Under 2. verdenskrig ble Bodø bombet av brann- og sprengbomber. Fem mennesker mistet livet, 420 hus ble ødelagt og 3.700 ble husløse.

• Les også: Slik ble Bodø bombet

En av dem som fortsatt husker dette er Audun Rødland. Han var 10 år i 1940.

– Vi skjønte noe var i gjerde, og gikk i kjelleren. Så så vi flyene stupe, og så så vi røyken stige opp fra byen, og da skjønte vi hva som hendte, sier han til NRK.

Familien bodde noen kilometer utenfor byen, og hadde evakuerte fra sentrum hos seg.

– Vi hadde et ektepar boende hos oss. På ettermiddagen, når det hadde stilnet, syklet mannen til Bodø for å se hvordan det lå an. Han kom gråtende tilbake. Bare grunnmuren og pipa sto igjen, forteller Rødland.

– Ett av mange hensyn

Forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) sier at de kommer til å ta hensyn til internasjonale forpliktelser ved valget av kampflybase.

– Det er et spørsmål vi har med, som ett av mange, i utredningen av hvor vi legger kampflyene. Men mer vil jeg ikke si i denne omgangen, sier Eide til NRK.