– Begrenset hva du har lov å gjøre dersom noen prøver å ta seg inn i huset ditt

NRK fortalte i dag om familiefaren fra Melbu i Vesterålen som opplevde å ikke få hjelp da en mann forsøkte ta seg inn familiens hus om natta.

I ettertid har debatten gått på Facebook. Mens noen mener familiefaren var i sin fulle rett til å uskadeliggjøre mannen fysisk, er andre uenig i dette.

Advokat i strafferett Rohnny Mollan Andersen forteller at det ikke finnes noe enkelt svar. Man har i utgangspunktet lov til å beskytte seg og sitt, men innenfor visse grenser.

– Kort fortalt kan du ikke gå lenger enn det som er nødvendig, og du skal handle på mildest måte ut fra de alternativene som er tilgjengelig, forteller Andersen til NRK.

Vanskelig vurdering

I et tilfelle hvor noen forsøker bryte seg inn og man skader vedkommende, vil det i ettertid være et spørsmål om hvilke andre muligheter som fantes på tidspunktet.

Var det mulig å skremme vedkommende bort? Var personen bevæpnet? Tok han seg inn i huset, eller holdt han seg utenfor og ble uskadeliggjort der?

– Kanskje fantes det gode muligheter for å komme seg i sikkerhet heller enn å bruke et farlig slagvåpen. Det er alltid en vanskelig vurdering i etterkant, og det vil alltid være mye skjønn involvert, bemerker advokaten.

– Blir du angrepet i eget hjem kan du forsvare deg. Men går du selv ut av huset og slår vedkommende i hjel med et brekkjern er det ikke sikkert at du har handlet i nødverge, fortsetter Andersen, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Dette sier loven

Gunnar Ketil Eriksen er jussprofessor ved UiT Norges arktiske universitet. Han viser til straffelovens paragraf 18.

Her heter det seg at en handling som ellers ville vært straffbar er lovlig når den blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep og ikke går lenger enn det som er nødvendig og forsvarlig (les lovteksten her).

Hva som er «nødvendig» og «forsvarlig» finnes det ikke et fasitsvar på. Kanskje kunne en gitt situasjon vært løst uten vold, kanskje ikke.

Overskrider man grensene for nødrett, kan man likevel bli mildt ansett etter straffelovens paragraf 80, påpeker Eriksen.

– Da forutsettes det uansett en reell nødrettssituasjon, altså et angrep, for eksempel ved at en inntrenger tar seg fysisk inn i boligen og opptrer truende.

– Beklagelig

Hvordan situasjonen vurderes opplevd spiller også en rolle. Er man livredd for eget liv og føler familien er truet, er også det noe som kommer inn i vurderingsgrunnlaget.

Både advokaten og jussprofessoren forteller at alt kommer an på omstendighetene.

– Så er det selvfølgelig beklagelig når man ringer etter hjelp, og ikke får det. For den som opplever noe sånt, så er det alvorlig, sier advokat Rohnny Mollan Andersen.

Jussprofessor Gunnar Ketil Eriksen ønsker ikke kritisere politiet, men mener det er politikerne som her må til svars for om publikum har et godt nok tilbud.

– På lensmannskontorene må patruljene ofte dekke store avstander, og er nødt til å prioritere ganske hardt. Knapp bemanning går særlig ut over de i distriktene.

• Les også: – Knivstakk innbruddstyv i selvforsvar

Lover bedring

Justisminister Per-Willy Trudvang Amundsen (Frp) sier hendelsen på Melbu er et eksempel på hvordan det ikke skal være, og lover bedring med den nye nærpolitireformen.

– Den dagen du trenger hjelp fra politiet så er det ikke det nærmeste politikontoret som kommer deg til unnsetning, da er det den nærmeste patruljen som rykker ut og hjelper deg på stedet.

– Derfor må vi ha flere patruljer slik at vi har enda bedre dekning over hele landet. Det er god distriktspolitikk, sier Amundsen.