NRK Meny
Normal

– Barnet mitt fikk ikke helsehjelp fordi far nektet

En av foreldrene kan nekte å samtykke til psykisk helsehjelp til et barn. Det medfører at unger lider unødig, mener Nordland legeforening.

Bodø-kvinne

TØFT Å SE PÅ AT UNGEN SLITER: Ei kvinne i Bodø er fortvilet over at sønnen måtte vente lenge på psykisk helsehjelp fordi far nektet. Hun tror mange flere barn er i samme situasjon. Også lederen i Nordland legeforening er bekymra.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Syke barn må vente for lenge på psykisk helsehjelp fordi den ene av foreldrene kan nekte å samtykke til at barnet skal undersøkes, mener Nordland legeforening.

Ei kvinne fra Bodø måtte vente i et halvt år før sønnen fikk hjelp, og det finnes flere slike saker, mener legeforeninga.

Tøff ventetid

Går på stranda, føtter
Foto: Bente H. Johansen

Regntunge høstskyer har avløst en ekstra lang vår og sommer for bodøkvinnen. I et halvt år har hun venta på at sønnen skulle få hjelp av helsevesenet.

– Det er tøft å være alene med alt. Og man prøver jo å hjelpe til når man ser at ungen sliter. Men det er lett å bli rådløs når ingenting fungerer.

Frykter lang ventetid skal gi senskader

Av hensyn til barna er bodøkvinnen anonym. For da yngste sønnen fikk symptomer på psykisk lidelse og hun søkte profesjonell hjelp, var det ikke enkelt. Begge foreldrene må samtykke. Og barnefaren nektet.

– Senskadene kan jo bli verre når det tar så lang tid enn om det blir tatt med en gang. Så jeg har vært fortvilt, ja.

Begge skal samtykke

Når foreldre skiller lag og deler foreldreansvaret kan den ene parten nekte barna helsehjelp, fordi loven sier at som hovedregel skal begge foreldre være enige i undersøkelse. Familiens fastlege og leder i Nordland legeforening, Stian Holmvik, mente barnet trengte hjelp og henviste til utredning for psykisk lidelse, men fikk avslag.

Stian Holmvik

Stian Holmvik, leder i Nordland legeforening.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell

– I dette tilfellet synes jeg barnet burde fått helsehjelp, og det er jo også i barnets interesse. Og jeg tenker at det er viktigere enn samtykke fra begge foreldrene.

Og det er ikke første gang fastlegen møter problemet, og han mener mange barn ikke får den helsehjelpa de burde få.

– Det er ei problemstilling som er vanskelig, og som jeg er borti med ujevne mellomrom noen ganger i året, sier Stian Holmvik.

Vanskelig å ta parti

I 2010 ble lovverket endret, slik at det nå er mulig å ha samtykke fra bare en forelder, dersom kvalifisert helsepersonell mener det er fare for skade.

Per Willy Antonsen

Per Willy Antonsen, leder BUPA, Nordlandssykehuset.

Foto: Legeforeningen

Men de skal også ta hensyn til foreldrenes rettigheter og helsevesenet får da den vanskelige jobben med å vurdere hvem de skal tro på der det er konflikt mellom to parter.

– Vi kan ikke gå god for den ene eller andres versjon. Og da blir det ofte til at vi må bruke veldig mye tid på å forhandle mellom de voksne. Da blir det dessverre mindre fokus og tid på helsehjelp til barnet, forteller avdelingsleder for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset Per Willy Antonsen.

Tror flere barn lider

Bodøkvinnen går nå lysere tider i møte fordi sønnen fikk hjelp nå i høst, men hun frykter at hennes sak langt fra er unik.

– Nei, jeg synes det er trasig. Det sitter sikkert masse unger der ute som trenger helsehjelp, men som ikke får hjelp.

Bodø-kvinne

Bodøkvinnen tror det er mange barn der ute som må venter for lenge på hjelp for psykiske plager fordi en av foreldrene mener det ikke er nødvendig.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.