Hvert år markerer Verdens Helseorganisasjon (WHO), sammen med organisasjoner over hele verden, «Verdens kreftdag».
Formålet med dagen er å fokusere på ulike måter man kan arbeide i den globale kampen mot kreft.
Årets nasjonale tema er myter om kreft, og under tittelen «Myteknusing» tar Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, opp ulik tematikk knyttet til kreftsykdom:
Myteknusing
4. februar er verdens kreftdag. Men hver dag er dessverre en kreftdag.
Bare i Norge får over 80 personer en kreftdiagnose i dag. På verdensbasis er dagstallet 21.000 og 13 millioner i løpet av et helt år.
Det globale temaet for verdens kreftdag er nettopp myter. Det er for eksempel en utbredt myte at kreft først og fremst er en sykdom som rammer mennesker i rike land. Sannheten er at kreft hvert år tar livet av flere mennesker på verdensbasis enn aids, tuberkulose og malaria til sammen.
Tallet er 7,5 millioner. Hele 70 prosent av dødsfallene forekommer i lav- og middelinntektsland, og sykdomsbyrden dreies i stadig større grad mot de fattige land.
I Norge dør årlig 11.000 av kreft, eller 30 hver dag om du vil. Heldigvis har forskning, bedre behandling og omsorg, gjort at overlevelsen for kreft har bedret seg radikalt. 2 av 3 som får kreft overlever nå. I mange fattige land tror folk fremdeles at kreft er ensbetydende med døden, og oppsøker derfor ikke engang lege. Da er mytene blitt livsfarlige.
– Kreft er ikke rettferdig
Undersøkelser viser at nordmenn har generelt god kunnskap om kreft. Likevel finnes både tabuer og stigmatisering. Når flere overlever, betyr det også at flere må leve med senskader.
Mange av de vanligste kreftformene som prostata, bryst, tarm og underlivskreft rammer de mest intime og private områdene på kroppen, og plager som inkontinens, impotens, utlagt tarm og seksuelle problemer kan være vanskelige å prate om.
Likeledes; Selv om alle vet at røyking kan føre til lungekreft, skal ingen måtte føle skam om de rammes. Selv om det finnes forskning som viser at våre levevaner kan øke risikoen for kreft, kan ingen gardere seg mot det. Det handler mest om gener og arv. Og rett og slett om uflaks.
For å sitere nylig avdøde Anbjørg Sætre Håtun: «Det handler ikke om viljestyrke, om egeninnsats. Det handler om at kreften rammer vilkårlig og blindt. Kreft er ikke rettferdig.»
- Les også:
- Les også:
Åpenhet en viktig verdi
Åpenhet er en viktig verdi for Kreftforeningen. Åpenhet bidrar til å fjerne myter. Derfor har vi valgt dette som nasjonalt tema på årets kreftdag. Alvorlig sykdom bør ikke forties eller gjemmes bort. Åpenhet skaper oppmerksomhet og engasjement.
Anbjørg Sætre Håtun hylles unisont for sin åpenhet om kreftsykdommen og var aktiv på sosiale medier til det siste. Over 90.000 fulgte Ylva Helanders kreftsykdom gjennom oppdateringen på faren Magnes facebookside.
«Kreftblogger» er blitt et begrep. Åpenhet er bra, men vi må også selvsagt ha respekt for at noen vil beholde alvorlig sykdom privat. Sosiale medier og internett utfordrer grensene, og gir grunn til ettertanke.
- Les også:
Må kunne være seg selv
Per Fugelli er en klok mann. Han har selv stått frem med sin kreftsykdom, og skrevet to bøker om emnet. Fugelli sier at det har vært fint å oppdage at man kanskje kunne gjøre nytte for seg, skape en mening av det forferdelige.
«Men ingen må føle noe krav. Vi må ikke lage en ny en gullstandard, slik at for å være en verdig kreftpasient så må du stå frem», sier Fugelli.
- Se dokumentaren:
Åpenhet er viktig, men det må altså ikke skapes et åpenhetstyranni. Man må kunne være seg selv. Også når man har kreft.