Hopp til innhold

– Alle mobbesaker har potensial til å bli en Odin-sak

– To år av vårt barns liv er ødelagt. Denne saken viser alvorlig systemsvikt i alle ledd, og må få konsekvenser, sier foreldrene til et mobbeoffer på Andøya. De er lettet over at kommunen nå får mobbebot på 25.000 kroner.

Andøy kommune, rådhuset, Andenes, Andøy rådhus

MOBBEBOT: Andøy kommune har fått en bot på 25.000 kroner for ikke å ha grepet inn i en mobbesak på en skole i kommunen. Det er tredje gang en norsk kommune får en slik bot.

Foto: Tommy Larsen

Foreldrene til Andøy-eleven som skal ha blitt utsatt for langvarig mobbing ved en skole i nordlandskommunen, sier de nå har klare forventninger til at ansvaret må plasseres.

– Fylkesmannen må få maktmidler til å sette bak krav om handling i slike saker. At kommunen selv skal vurdere dette blir som «bukken og havresekken», sier faren, som vil være anonym av hensyn til sitt barn.

Statsadvokaten i Nordland ga Andøy kommune før helga 25.000 kroner i foretaksstraff for brudd på opplæringsloven. Bakgrunnen er at en elev skal ha blitt mobbet av både medelever og en lærer. Kommunen har ikke gjort nok for å ta tak i mobbesaken, mener statsadvokaten.

– Det føles veldig godt. Det har vært en lang og tung kamp. Heldigvis er det positive forandringer i gang rundt temaet mobbing i det norske samfunnet. Det har den ufattelig triste og tragiske Odin-saken blant annet bidratt til. Men det går alt for sakte. Alle mobbesaker har potensial til å bli en Odin-sak, mener faren til eleven.

Tredje mobbebot i Norge

Dette er tredje gang en kommune får en såkalt mobbebot her i landet. Tidligere er Høyanger ilagt foretaksstraff på 100.000 kroner og Narvik 40.000 kroner for brudd på loven.

– Hjemmelen for å straffe brudd på opplæringsloven blir altfor sjelden benyttet. Vi tror dessverre ikke at vår sak er unik, sier foreldrene til NRK.

Ifølge fjorårets elevundersøkelse svarte 17.000 barn og unge at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller mer.

– Vi valgte til slutt å flytte vårt barn til en skole med et trygt psykososialt miljø. Men det burde ikke være nødvendig. Mobberne og den aktuelle læreren som mobbet burde blitt flyttet og sanksjonert for deres oppførsel. Men i vår sak var det mobberne og ikke offeret som ble beskyttet av kommunen, sier moren til eleven.

Endret atferd

For to år siden begynte barnet deres å endre atferd.

– Barnet vårt var lei seg hjemme. På skolen ville barnet være klovn. Skulle gjøre alt til noe morsomt. Ville være midtpunkt. Vi fikk til slutt barnet vårt til å åpne seg, og det vi fikk høre var tvers gjennom trist. Vårt barn ble mobbet over lang tid, og ingen ved skolen grep inn for å stanse det.

Det er spesielt en episode som har brent seg fast.

– Vi fikk telefon fra flere medelever som så at barnet vårt ble jaget ut av skolegården av åtte-ni andre elever. De fortalte oss at de ville fortelle det til skoleledelsen. Men ingen ved skolen tok kontakt med oss.

Måtte kjempe

Foreldrene opplevde at de møtte veggen i kontakt med skolen og kommunen.

– Vi kom med innspill og dokumentasjon på hendelser, men skolen var ikke villig til å gjøre noe. Vi møtte liten velvilje og lite ydmykhet i samtalene for å sikre vårt barn et trygt læringsmiljø framover. Vi gikk også til rådmann og ordfører med saken. Også overfor dem slo vi fast at opplæringsloven ble brutt.

Foreldrene opplevde at verken skolen eller den kommunal ledelsen gjorde noe for å slå ned på mobbingen.

– Ingen av våre innspill ble iverksatt. Ingen sanksjoner ble benyttet overfor mobberne. Det virket som man hadde større fokus på å benekte at skolen hadde et mobbeproblem, enn å hjelpe eleven som hadde det ulidelig tøft i hverdagen, forteller faren.

Systemsvikt

– Selv ikke vedtak fra Fylkesmannen i Nordland fikk kommunen til å endre holdning, legger faren til.

Saken ble til slutt anmeldt til politiet, som henla saken. Men det godtok ikke foreldrene og anket saken inntil statsadvokaten som ga politiet beskjed om å utferdige ei foretaksbot på 25.000 kroner til kommunen.

– Vi har kjempet for vårt barns rettigheter, og i denne saken førte kampen fram. Det som har skjedd her er en systemsvikt. Alle nivå i den kommunale og skolefaglige ledelsen har vært involvert, og det har vært en total handlingssvikt, og det er naturlig at det må få konsekvenser, mener foreldrene.

Må få konsekvenser

Andøy kommunen skal nå vurdere om de vil vedta boten på 25.000 kroner. Foreldrene synes det hadde vært naturlig at noen i denne saken tar ansvar og går av.

– Denne saken har vært håndtert alarmerende dårlig. Det har hatt langt større fokus på å unngå riper i lakken enn å ivareta elevene. Vi måtte ut av kommunen for å få hjelp. Det er ei fallitterklæring. Dette ansvaret ligger ikke bare hos rektor. Det kan også plasseres høyere opp. Da tenker jeg på rådmann og skolefaglig rådgiver i kommunen, sier faren.

I dag har barnet deres det trygt – på en annen skole i kommunen.

– Vi måtte flytte barnet vårt ut av skolen, fordi det ikke var trygt der. Det er også ei fallitterklæring. Nå blir det opp til kommunen å finne ut av hvor svikten ligger og hvor ansvaret skal plasseres, sier faren.

Han håper det skal bli trygt og godt for barnet deres å komme tilbake til skolen.

– Alle må trø til

– Vi håper kommunen og vårt lokalsamfunn i årene framover får en bedre forståelse for hva mobbing er, og at vi som samfunn hjelper hverandre til å stå imot alle former for mobbing, enten det skjer som fysisk vold, utestenging eller trakassering. Poenget er at det er ødeleggende, og det er ulovlig atferd.

– Vi mener det må legges mye større ressurser i å veilede lærere, ledere og foreldre som står oppi slike saker. Nordland har fått et mobbeombud på plass. Det er positivt, men vi måtte kjempe vår kamp alene, sier de to.

– For mens mobbingen pågår, lider barna – til tross for at norsk lov sier de har krav på et trygt læringsmiljø. Det er det triste faktum, sier foreldrene.

Vil rydde opp

Ordførar i Andøy kommune Jonni Solsvik

VIL VURDERE BOTEN: Ordfører Jonni Solsvik i Andøy kommune har fått en bot på 25.000 kroner etter at en skoleelev skal ha blitt mobbet i to år. Nå skal han lese statsadvokatens begrunnelse og finne ut om de skal godta boten.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Det har ikke lykkes NRK å få tak i rektor ved skolen, men ordfører Jonni Solsvik (H) i Andøy kommune svarer på skoleledelsens sine vegne. Han skal nå lese statsadvokatens begrunnelse og finne ut om de skal godta boten.

– Når statsadvokaten har funnet at det er korrekt å gi Andøy kommune dette forelegget er det alvorlig. Vi lever i et lite samfunn, og derfor har jeg ikke lyst å si så mye verken om saken eller hvordan vi vil håndtere den. Det viktigste framover er hensynet til barnet. Men denne saken skal håndteres grundig og skikkelig, sier Andøy-ordfører Jonni Solsvik til NRK.

– Foreldrene karakteriserer det som har skjedd som en alvorlig systemsvikt i alle ledd.

– Spørsmål om systemsvikt er en naturlig del av prosessen kommunen nå skal igjennom. Hvilke konsekvenser saken vil få har jeg ingen formening om på dette tidspunktet, sier Solsvik til NRK.

Rektoren på skolen i Høyanger gikk av etter at kommunen fikk mobbebot på 100.000 kroner. Ordføreren har forståelse for at faren mener at noen av de ansvarlige bør ta sin hatt og gå – også i denne saken.

– Men å gå inn i den diskusjonen for åpen mikrofon vil være helt feil. Det får vi komme tilbake til. Dette er en alvorlig sak, og da må den behandles på en forsvarlig måte, sier Jonni Solvik.

Få sanksjonsmuligheter

Guri Adelsteen Iversen, utdanningsdirektør Nordland

Guri Adelsteen Iversen, utdanningsdirektør Nordland.

Foto: Lars Bjørn Martinsen / NRK

Ifølge utdanningsdirektør Guri Adelsteen Iversen i Nordland er systemsvikt et fellestrekk ved mobbesaker at systemet svikter. Fylkesmannen er ankeinstans dersom skolen eller kommunen ikke tar mobbesaker på tilstrekkelig alvor.

Dersom vi gir medhold i klagen, har vi ikke mange sanksjonsmuligheter. Vi kan gi pålegg og ha et tilsyn med kommunen. Men der stopper det. Dersom ikke kommunen følger opp påleggene de har fått kan saken tvære ut ganske lenge, sier hun til NRK.

Hvilke sanksjonsmuligheter ville du gjerne hatt?

At statsadvokaten kan ilegge foretaksstraff er en måte å sanksjonere på. En annen måte kunne være at Fylkesmannen kunne kommet inn i saken på et mye tidligere tidspunkt. Det kan vi ikke i dag. Kommunen har sin frihet til å gjennomføre egne tiltak, sier Guri Adelsteen Iversen.