– Aksjonen er noe av det råeste som er gjort i Norden

– Det kalde vannet, den veldig store dybden og den lange tidseksponeringen i vannet, i tillegg til at dette ble utført i en trang grotte gjør at dette er den heftigste aksjonen av dette slaget som noen gang er gjort i Norden, sier fagansvarlig overlege Lene Cecilie Mathisen ved avdeling for anestesiologi ved Oslo universitetssykehus.

I en hemmelig og omfattende operasjon i mars bryter 17 finske og norske dykkere ferdselsforbudet politiet har lagt ned i Pluragrotta og henter opp sine døde kamerater som lå på mer enn 100 meters dyp.

Morgenen etter ringer de politiet og varsler at Jari Mika Tapio Huotarinen (40), og Jari Uusimäki (34) var hentet opp til vannspeilet ved Steinuglflåget.

Skal utveksle erfaringer

Trykktanken på Ullevål arrangerer nå i samarbeid med Norsk baromedisinsk forening et seminar førstkommende tirsdag om bergingsaksjonene som fant sted i Pluragrotten i februar og mars i år.

Innsatsleder Sturla Storrø fra Helgeland politidistrikt vil fortelle om den offisielle norske aksjonen på seminaret.

– Vi vil fortelle hvilke utfordringer vi sto overfor, og hvorfor vi til syvende og sist avbrøt operasjonen. Vi vil si noe om hvordan vi organiserte oss og ikke minst hva vi har lært av dette, sier Sturla Storrø til NRK.no.

Forventer friske diskusjoner

Også den finske dykkeren Sami Paakkarinen, som først oppdaget verdens største sumpgrotte i Rana, kommer til Oslo for å være med på seminaret. Han var med å planlegge og gjennomføre den ulovlige bergingsaksjonen i mars.

Han skal gjennom video og bilder vise hvordan de gjennomførte bergingsaksjonen, som politiet sa var for farlig, nede i Nord-Europas lengste grottesystem. Sami Pakkarinen kjente de omkomne dykkerne godt, og har tidligere forklart at dykkerteamet regnet med at det skulle bli lettere å tilgivelse enn tillatelse.

– Vi gjorde dette for familien til de omkomne. Vi ønsket at de skulle få sine kjære hjem og få fortsette sine liv, sa Pakkarinen til NRK.no etter bergingsaksjonen.

– Vi regner med friske diskusjoner underveis på seminaret, sier anestesilegen.

– Svært krevende dykking

Dykkingen som ble utført av det finske teamet er svært krevende, ifølge Lene Cecilie Mathisen.

– Internasjonalt er det svært få personer som klarer å utføre denne type dykk der det dykkes 1000 meter innover i et grottesystem med dyp på over 130 meter. Når det så går galt, og det skal settes i gang en bergingsoperasjon, så sier det seg selv at kompleksiteten i denne blir helt særegen.

På seminaret ønsker man å belyse de to ulike tilnærmingene til det å skulle gjennomføre en bergingsoperasjon av dette kaliberet.

– Det var naturlig at det ble satt i gang en offentlige bergingsoperasjon for å få de omkomne ut av grotten. Denne operasjonen ble utført av personell som ikke var styrt av følelser, men heller av et objektivt rasjonelt risikoperspektiv. De måtte forholde seg til gjeldende lover og forskrifter samt vurdere forsvarligheten av operasjonen, sier Mathisen til NRK.no.

Politiet avbrøt bergingsaksjon

6. februar omkom to finske grottedykkere på 130 meters dyp halvannen kilometer inn i Nord-Europas lengste grottesystem. Tre andre dykkere kom seg ut, og ble sendt til UNN for behandling i trykktank.

Etter gjentatte forsøk på å få hentet opp de to døde finnene som lå på 112 meters dyp inne i grotta, besluttet politiet at de døde dykkerne ikke skulle hentes opp, av hensyn til sikkerheten til de britiske og norske bergingsdykkerne.

– Når det offentlige velger å avbryte sitt forsøk, utføres det en hemmelig bergingsoperasjon av et frivillig team med dykkere. Operasjonen utføres av kamerater av de forulykkede og de forulykkedes familier, dermed settes operasjonen inn i en ny dimensjon vedrørende kompleksitet. Særlig i lys av de mentale påkjenninger dette oppdraget gir de involverte, sier legen.

Som initiativtakere til dette seminaret ønsker hun å belyse de erfaringene som ble gjort under de to ulike operasjonene.

– I den første delen vil vi belyse det offentlige perspektivet med de bakenforliggende årsaker som ligger til grunn for at det i det hele tatt settes i gang en operasjon, og om hvorfor denne avbrytes. Videre ønsker vi innblikk i hva som underbygger motivasjonen hos kameratene og de finske dykkerne, i sammenheng med at de velger å utsette seg for den risiko som følger med den frivillige innsatsen, sier hun til NRK.no

I dag sitter politiet på Helgeland igjen med en regning på 3, 5 millioner kroner etter bergingsaksjonen.

Politiet har ikke tatt stilling til om det kommer en straffereaksjon mot dykkerteamet som brøt dykkerforbudet og gjennomførte den ulovlige bergingsaksjonen.