NRK Meny
Normal

– «Fartsgrense» langs kysten kan gi stor klimagevinst

Store skip slipper ut mye eksos. Å senke farten i skipstrafikken kan være et effektiv tiltak for å nå klimamålene, mener Bellona.

Illustrasjonsfoto: Rederiene vant over staten

– Fartsreduksjon er ikke det eneste tiltaket for å få ned utslippene, men skal vi nå målene med 40 prosent reduksjon i CO₂-utslippene i 2030 må alle virkemidler tas i bruk, sier Sigurd Enge i Bellona.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

– Det finnes ikke noe billigere tiltak for å redusere utslippene, fastslår Sigurd Enge i miljøstiftelsen Bellona.

FULL CITY FORLIS

Sigurd Enge i Bellona.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Her til lands står transportsektoren, inkludert innenriks sjøfart og fiske, for de største utslippene av klimagasser med totalt 31 prosent.

Selv om skip gjerne trekkes fram som den mest miljøvennlige transportformen, bidrar innenriks sjøfart likevel med nesten en-tidel av de totale utslippene av CO₂.

Mange tiltak kan gjøres. Det kanskje enkleste er rett og slett å bare senke farten til skipene med noen få knop.

– Fartsreduksjon vil senke utslippene, sier Enge.

Ny rapport

Mandag legges det fram en ny rapport som ser på internasjonal shipping og hva skipsfarten kan bidra med for å nå 2-gradersmålet.

Rapporten er utarbeidet av DNV GL på oppdrag fra Rederiforbundet, og her vil såkalt «slow-steaming» (eller «sakteseilas») trekkes fram som et av tre hovedpoeng, forteller sjefingeniør Kjetil Martinsen ved DNV GL.

– Gjennom at motstand i vann øker eksponentielt med farten, er det potensielt mye å spare på å senke farten for de fleste skipstyper. Hvor mye man kan spare vil imidlertid avhenge av typen skip.

Ferge fra Drag til Kjøpsvik

I rapporten «Klimakur 2020» nevnes det at man ved anbud på fergesamband for eksempel kan angi maksimumshastigheter som skipene kan betjene sambandet med.

Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK

En annen tidligere rapport som ble laget på oppdrag fra Enova sier at man ved å redusere hastigheten til skip med 10 prosent kan redusere drivstofforbruket med 27 prosent.

Mandagens rapport analyserer og diskuterer blant annet slow-steaming mer inngående, forteller Martinsen.

– Så her er Bellona inne på noe?

– Ja, å senke farten vil være effektivt. Samtidig må man se på hvordan hele transportkjeden påvirkes. Trenger man ekstra skip, for eksempel, for å kompensere for lavere fart må også det med i regnestykket.

Flere tiltak

Martinsen peker på containerskip, skip med store maskiner og høy hastighet, som en flåtegruppe hvor det særlig kan være mye å hente ved å senke farten.

Før oljeprisen gikk ned for noen år siden opererte størstedelen av denne flåten med sterkt redusert hastighet og med store drivstoffbesparelser som resultat.

For andre skip vil det være mindre å hente, som for eksempel cruiseskip, der mye av forbruket er knyttet til hotelldelen som uansett vil gå uavhengig av hastighet.

– Jeg tror man må bruke hele verktøykassa for å få utslippene ned i tråd med nasjonale målsettinger, sier Martinsen, som peker på biodrivstoff, LNG på offshoreskipene og elektrisk drift som andre virkemidler som vil bli viktige i årene som kommer (se faktaboks).

Ikke det eneste tiltaket

Sigurd Enge i Bellona sier at fartsreduksjon ikke er det eneste tiltaket for å få utslippene ned, men at alle virkemidler må tas i bruk om målene skal nås.

– Internasjonalt ser man at oljepris har stor effekt på farten, derfor tror jeg avgift på CO₂ utslippene vil tvinge bransjen til å ta i bruk de riktige tiltakene for å få ned utslippene.

– Teknologi, alternativt drivstoff, smartere logistikk og fartsreduksjon er noen av verktøyene i verktøykassa.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Surfer Shannon Ainslie blir jaget av spekkhoggere som forveksler han med sel, skal vi tro forskerne.
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?